Tidsskrift for livssynsdebatt

Om klare linjer og tvisyn

Et svar til John Færseth

Av Johan Galtung


Sions Vises Protokoller

Denne artikkelen er et tilsvar til en artikkel av John Færseth i Humanist 4/2011, tilgjengeleg på nett her. Redaksjonen klargjør hvorfor man har valgt å publisere en tekst med så ekstremt innhold her.

La meg først takke John Færseth for å bringe opp alt dette i diskusjonen etter et foredrag jeg holdt på Universitetet i Oslo om 22/7 og Breivik. Han har sin fulle rett til å ta opp noe som var perifert i foredraget, men kanskje kan bli sentralt en annen gang.

Jeg kommer til hans artikkel, men vil nærme meg emnet gjennom et oppslag fra USA: Six Jewish Companies own 96 % of world media. Her kan man lese at direktørene for de tre største medie-konglomeratene, Walt Disney, Time Warner og Viacom er jøder; det samme gjelder de tre største fjernsynskanalene, ABC, CBS og NBC før de inngikk i konglomeratene (ikke Ted Turners CNN, men den er på linje med de andre, og Murdoch – NewsCorporation, Fox Television – er ikke jødisk, men mange av hans toppfolk er, og ekstremt pro-Israel); det samme gjelder de fem største filmselskapene, Disney, Warner Brother, Sony, Paramount, Universal; det samme gjelder New York Times, Wall Street Journal, Washington Post; det samme gjelder Time, Newsweek, U.S. News and World Report; det samme gjelder tre av de seks største forlagene, Random House, Simon & Schuster, Time Warner Trade Group, nr. 1, 3 og 6. Osv.

Tilfeldig for 1.9 prosent av USA? Neppe. "Klare linjer" har klare konklusjoner: er sjefen jødisk betyr det jødisk kontroll; eller dette er ren antisemittisme, riv det istykker eller nevn det ikke.

"Tvisyn", en forskers holdning, vil med en gang si: eiendom betyr ikke nødvendigvis kontroll. Det kan også bety kvalitet. 70 prosent av professorene ved USAs 20 beste universiteter er jøder; dermed er det ikke sagt at all forsking er pro-jødisk eller pro-Israel. Jødisk intellektualitet, Talmud-basert, dialogisk, er ubestridelig.

Altså ser man litt mer på hvor denne debatten står i USA.

For eksempel hos spaltisten Eric Alterman i avisen The Nation, som siterer Norman Podhoretz – som etterfulgt av sin sønn redigerte Commentary: "Jøder som skriver i jødiske eller andre media har som rolle å forsvare Israel." Eller Harvards Ruth Wise, til unge jødiske journalister, at de ikke skal "se seg selv som søkere etter visdom og sannhet, men som deler av Israeli Defense Forces" (13-02-12). Eller Sheldon Adelson ("I am the richest Jew in the world" som bruker deler av formuen på media til høyre for AIPAC (27-02-12). Kontroll? Alterman konstaterer at antisemittisme stort sett har forsvunnet fra amerikansk debatt. Og bra er det. Jeg gjorde mitt bidrag da jeg arbeidet for Anti-Defamation Legue.

Men den kan dukke opp igjen, og den sikreste måte å garantere det på er å tabuisere problemene, unndra dem debatt. Det er trist og skremmende når den meget dyktige svenske seniorforskeren ved Instiutt for fredsforskning blir unnsagt av direktøren fordi han i en artikkel i Nytt norsk tidsskrift også bringer inn hypotesen om at Mossad+ kunne ha stått bak Breivik, og nevner tempelriddernes inntog i Jerusalem i 1099, terrorbombingen av hotell King David i 1946, og Regjeringsbygningen-Utøya 2011: alle på samme dag, 22/7. Tilfeldig? Neppe. Fredsforskning er forskning, søk og søk igjen. Kanskje det burde bytte navn, til Norsk Sikkerhetsinstitutt? Skal bli interessant å lese politirapporten om Israel under rettssaken.

Nekt slike spørsmål og antisemittismen vil komme som en flodbølge, slik jødiske venner i USA – en nasjon frustrert inn i beinmargen – frykter. Selv konspirasjonen for å drepe en Israel-kritisk tidligere amerikansk senator, James Abourezk, ble tidd i hjel. Men det er unntak, som Finkelstein, Mearsheimer-Walt og boken The Transfer, som blant annet er knyttet til Sions Vises Protokoller.

Færseth synes å stå for at alt kritisk om jøder-Israel er å leke med ilden. Jeg står for at han er selv den ilden ved sine tabu.

Det som er sagt ovenfor om media kan følges opp med en tilvarende analyse av eiendomsforhold i verdensøkonomien, men det får være til en annen anledning. Jeg lurer på hvor mange som har så sikre meninger om Sions Vises Protokoller som har lest dem? Det er umulig å gjøre det i dag uten å tenke på Goldman-Sachs. Og her er jeg på linje med Erik Rudstrøm: det er vanskelig å tro at det hemmelige russiske politi var i stand til å skrive en slik analyse. Men det beviser intet, verken for eller mot; over til detaljer,

1 Jeg har ikke "anbefalt" Sions Vises Protokoller, jeg har anbefalt å lese det, så man vet hva man snakker om.

2 Frimurer, jeg nevnte Breiviks medlemskap, og fremhevet ikke organisasjonen, men lojalitetsbånd og edsavleggelse innenfor slike nettverk, med tempelriddere, og samarbeid dem imellom. Skull & Bones er ikke en "studentorganisasjon" selv om de rekrutter blant Yale-studenter. Viktig å lese, med tvisyn, Anthony C. Sutton; men langt viktigere blir politirapporten om dette under rettsaken.

3 Frimurermatrikkelen har vært offentlig tilgjengelig for statistisk analyse av hvilke kategorier som er overrepresentert.

4 Jeg nevnte at Breivik ble utstøtt samme dag; etter mitt skjønn betyr det avstandtagen. Alle ble rystet over det som skjedde, problemet er hva man er rystet over og om man våger formuleringer som også rammer det Norge gjør i Afghanistan.

5 Jeg nevnte Ertresvåg og Rudstrøm fordi jeg var i Norge og derfor nevnte norsk litteratur. Min egen kunnskap kommer fra et langt livs erfaringer og litteratur i mange land. For et tvisyn på det hele, se Yakov M. Rabkins Jewish Opposition to Zionism.

6 Antisemitt. Jeg minnes en berømt professor i Israel hvor det går an å debattere alt dette: "Antisemitt, det er å være mer mot oss enn vi fortjener." Underforstått: vi fortjener en del; men det er de som mener at bare jøder har tillatelse til å si det.

7 Konspirasjoner finnes. De er hemmelige, omfattende, og ofte langsiktige. Jeg deler dem i to: systembevarende og systemforkastende. For meg var første og annen verdenskrig både angloamerikansk bevaring og tysk forkastelse. De tallrike amerikanske intervensjonene er systematisk systembevaring, bortsett fra de første, som var systembyggende. 9/11 er klart systemforkastende. Det konspiratoriske ligger i hemmeligholdelse, i demokratier. Om det i dag foreligger en konspirasjon for å styre verden ved å gjøre institusjoner, befolkninger, stater til gjeldsslaver vet vi ikke nok om, men hypotesen må prøves. Privatisering av sentralbanker ville, selvfølgelig, være et viktig redskap. Forskning pågår.

8 NTNU 14/1 2012. Mitt foredrag var om Norge i krig: Afghanistan-Irak-Libya-Utøya; om storpolitikk, USAs og Norges motiver, m.m. Jeg tolket ikke kjempeapplausen som enighet, men som det de sa: glede over å høre noe annet enn offisielle synspunkter. Et hovedpoeng: verken Breivik eller norske politikere er psykoter, men rammet av konfliktpolarisering, kom som link i NRK online.

Så får vi se hvilket bilde av det hele som fester seg på sikt.

9 World Humanist Congress. Mitt foredrag var lederartikkel i TRANSCEND Media Service (ofte gjengitt i opptil 70 land), og dreiet seg om løsninger på 22. juli med Norge som offer, og i Afghanistan med Norge som gjerningsmann. Poenget er å identifisere konfliktene og løsningene gjennom dialog, også med Taliban og Breivik. Jeg tolket stående ovasjon, slik jeg ble fortalt det, som enighet. Men selvsagt var det også uenighet, for eksempel om sammenlikningen mellom Breivik på Utøya og Norge i Afghanistan. Og jeg nevnte at vestlige verdier ikke kan pådyttes andre, som når Bush går til krig, med norsk støtte, for demokrati og menneskerettigheter i Irak (se referat i Fri tanke, 3-4/2011) og at de mest krigerske land i verden er vestlige demokratier.

Dette innlegget ble først publisert i Humanist 1/2012, og på nett den 23. april 2012.

Siste saker fra FriTanke