Tidsskrift for livssynsdebatt

Arnfinn Pettersen
Av Arnfinn Pettersen

Og slik går dagene i demokratiet (forhåpentligvis)

Leder i Humanist nr 1/09

Humanister kommer i ulike poltitiske farver. Det de bør kunne finne sammen om, er en felles holdning til hvordan man skal komme frem til sine politiske standpunkter.

Arnfinn Pettersen (f. 1969) var redaktør for Humanist fra 2003 til 2011. Han er utdannet folklorist og selverklært vampyrolog.

Livssynshumanister har visse grunnleggende standpunkter felles. I Norsk Humanistmanifest 2006 er det formulert slik:

”Humanister anser demokratiet og individets rettigheter for å være grunnleggende, rasjonelt begrunnede verdier. Vi tar avstand fra totalitære religiøse og politiske ideologier og tenkemåter.”

Utover det er humanister en broket forsamling. Human-Etisk Forbund har medlemmer fra Rødt til fra Fremskrittspartiet (men, får vi anta, liten overlapping med Kristelig Folkepartis medlemsmasse). Det er derfor umulig å utrope en bestemt form for politisk tenkning som ”den humanistiske”.

Det humanister derimot bør kunne finne sammen om, er en felles holdning til hvordan man skal komme frem til sine politiske standpunkter.

Humanismen er rasjonalistisk, og dette innebærer noe mer enn at humanister er opptatt av ”vitenskap og sånn”. Det er en innstilling som har konsekvenser nettopp for politiske spørsmål.

En rasjonalistisk tilnærming til politikk innebærer at man ikke gjør seg opp en mening før man har vurdert alle argumenter for og mot grundig. Det innebærer at man aktivt skal problematisere sitt eget ståsted. Man skal ha respekt for sine meningsmotstandere og være åpen for at deres argumenter faktisk kan være bedre enn ens egne.

Ja, mer enn som så, selv i fravær av meningsmotstandere forplikter en rasjonalistisk tilnærming til politikken oss til å selv problematisere våre standpunkter. Vi skal aktivt søke motargumenter, for slik å teste om våre meninger faktisk er de beste.

En rasjonell tilnærming til egne standpunkter er en etisk forpliktelse for en humanist. Den forener de tre pilarene man gjerne deler humanismen inn i:

Virkelighetsforståelsen, som er rasjonalistisk, menneskesynet, som tilsier at mennesker er i stand til å ta rasjonelle valg, og etikken, som tilser at vi bør gjøre nettopp det. Det er et av humanismens fundamenter, samtidig er det på ingen måte forbeholdt selverklærte livssynshumanister.

En slik tilnærming til politiske spørsmål innebærer at man hele tiden er åpen for at man kan ta feil. Men det betyr ikke at man skal sitte helt stille, i frykt for at man tar feil. Når man først er nådd frem til en overbevisning skal og bør man argumentere for den. For slik kan andre møte motargumenter mot sine standpunkter, slik at også de får en mulighet til å vurdere om deres meninger er de rette.

Og slik går dagene i demokratiet. Eller i det minste bør de det.

_____

Publisert på nett 20. mai 2010

Siste saker fra FriTanke