Av John Færseth
Mellom Chemtrails og bakkemannskap
Remixed and extended
De siste årene er det vokst frem et livskraftig og vokalt norsk ekstremkonspirasjonsmiljø, med Nyhetsspeilet som sin fremste representant. De oppfordrer oss til å "se gjennom illusjonene og bli fri". Hvem er de, hva tror de på og hvordan er de organisert? En omarbeidet og oppdatert versjon av John Færseths artikkel.
Bøker
Det totalitære
Humanisme
Intervjuer
Islam
Livssynsfrihet
Menneskerettigheter
Politikk
Human-Etisk Forbund
Religionskritikk
Rasjonalisme
Konspiratorisk
Bare på nett
 På en vegg i Hausmannsgate. En større versjon befinner seg litt lenger ned i artikkelen. Foto: John Færseth. |
Det er ikke så mange år siden det norske konspirasjonsteoretiker-miljøet hovedsakelig bestod av to personer, solid plassert på hver sin religiøse og politiske fløy. På den ene siden fantes katolikken, abortmotstanderen, "antisionisten" og Holocaust-benekteren Alfred Olsen, som tilbød "krisehjelp mot rasistiske, sionistiske overgrep". På den andre siden fant man noen pussige pamfletter som nordmenn bosatt på Østlandet til tider kunne få i postkassen, signert av Abel Struksnes og Kristen Informasjonstjeneste. Disse advarte mot EU, og ikke minst mot Illuminati, en hemmelig organisasjon som ble sagt å være grunnlagt i Bayern på 1700-tallet og som arbeidet for verdensherredømme i maskepi med den katolske kirken og frimurerne.
Olsen og Struksnes var ikke helt alene. Teologen og kjønnsforskeren Eva Lundgrens påstander om organiserte satanistiske nettverk, lansert i boken La de små barn komme til meg. Barns erfaringer med seksuelle og rituelle overgrep fra 1994, hadde for eksempel klare konspirasjonsteoretiske trekk. De føyde seg inn i en amerikansk kristenkarismatisk tradisjon representert ved blant andre Bob Larson og Texe Marrs – en tradisjon som ser «satanister ved høylys dag», særlig innenfor populærkulturen. Hjemstedet mitt var sikkert ikke alene om å ha sin middelaldrende bygdeoriginal, full av esoterisk kunnskap om jødene og deres "ZOG" (Zionist Occupation Government) som han alltid var klar for å dele med høyre- og black metal-orienterte ungdomsmiljøer.
Det var også noen spede tilløp til konspiratorisk tenkning fra den andre siden av det politiske spekterert, som da det midt på 80-tallet dukket opp et par artikler i Gateavisa om Bilderberger-gruppen og Rockefellerdynastiet og deres planer om verdensherredømme. Artiklene var skrevet av nå avdøde Stein Jarving, noe som er med å gjøre dem spesielt interessante i denne sammenhengen. For det første gjør paganisten og anarkisten Jarving her bruk av kilder og retorikk svært lik den som finnes hos amerikansk kristen høyrefløy, for eksempel hos Pat Robertson. Dog uten at det er grunn til å beskylde Jarving for å sympatisere med disse. For det andre kan man allerede her se tendenser til at påståtte politiske nettverk kobles sammen med svarte brorskap fra det åndelige eller okkulte planet.
 På en vegg i Hausmannsgate. Foto: John Færseth. |
Det var tidlig på 2000-tallet at konspiratorisk tenkning plutselig kom opp fra kjellere og kroker og fikk et langt større publikum. Den digitale revolusjonen og nye medier gjorde at ideer man tidligere måtte gjøre til noe av et fulltidsstudium for å i det hele tatt bli klar over at eksisterte, nå bare lå et tastetrykk unna. Tilgjengeligheten og et kulturelt klima på full fart bort fra 90-tallets optimisme, gjorde at flere og flere begynte å snakke om og diskutere disse ideene.
Og det var ikke lenger bare med den ironiske distansen som kjennetegnet den lille gruppen av spesielt interesserte, stort sett heller ukyssede unge menn, med en interesse for det sære og bisarre, som hoderystende og lattermilde hadde samlet på Struksnes' pamfletter og bøker og om de var ekstra heldige hadde hørt et par talkshows med Texe Marrs eller Bob Larson. Det begynte å dukke opp nye norske stemmer, med helt andre utgangspunkter enn det lavkristelige miljøet Abel Struksnes kom fra, for ikke å si den konservative katolikken Alfred Olsen. Skjønt ikke helt – noen av Olsens standpunkter har etter hvert dukket frem igjen, ikke minst når det gjelder valg av syndebukker.
Den symbolske fødselsdagen til den nye generasjonen av norske konspirasjonsteoretikere er 11. september 2001. I kjølvannet av terrorangrepet – hvis det nå var et terrorangrep!?! – stilte flere spørsmålstegn ved den "offisielle" versjonen, først i USA, etter hvert også her hjemme. Mange av de norske "trutherne" kom fra akademia og fra tradisjonelle norske politiske miljøer, stort sett fra venstresiden, som sosialantropologen Emil Andre Røyrvik og tidligere SV-leder Berit Ås. At «sannhetsbevegelsen», som delvis ble en norsk betegnelse for «truthere» generelt og delvis var navnet på en konkret om enn løst oppbygget organisasjon, på denne tiden i stor grad var assosiert med den norske venstresiden, viste seg også i form av oppmerksomhet og rosende omtale fra Truls Lie i den norske utgaven av Le Monde Diplomatique.
Konspirasjonsteorier ser ut til å oppføre seg på samme måte som pornografi ble sagt å gjøre av 1970-tallets kvinnebevegelse: Den som først blir «hektet» krever stadig sterkere og sterkere stimuli. I motsetning til pornografi ender det gjerne med ett av to utfall: Man faller av lasset og blir skeptisk eller man havner i det Øystein Sørensen har omtalt som "det helt elleville".
En annen som ble rost som "rikt avdekkende", var den pensjonerte journalisten Per-Aslak Ertresvåg, som i 2006 gav ut boken Makten bak makten. Ertresvågs påstander om hvordan verden i virkeligheten ble styrt av en gruppe mektige familier var ikke langt unna dem Abel Struksnes i sin tid hadde kommet med, men Ertresvåg greide å få ideene om Illuminati ut til folket på en måte Struksnes' pamfletter aldri hadde klart.
Både Berit Ås og Per-Aslak Ertresvåg ble invitert til Protestfestivalen i Kristiansand samme år, og satt side om side under en pressekonferanse der Berit Ås benyttet sitt privilegium som tidligere stortingsrepresentant til å foreslå Sannhetsbevegelsen for 11. september som kandidat til Nobels Fredspris. Ertresvåg har senere utvidet påstandene sine til å inkludere skjulte sataniske budskap i rockmusikk, altså det samme som har blitt hevdet av Marrs og Larson, hemmelige strålevåpen kamuflert som atmosfæreforskning (omtalt som HAARP) og systematisk sprøyting av befolkningen med giftige kjemikalier kamuflert som kondensstriper fra fly – Chemtrails.
Zeitgeist blir tidens ånd
Den norske og internasjonale truther- bevegelsen kom i begynnelsen ofte fra politiske, akademiske eller journalistiske miljøer, og var "stueren" på den måten at den ble omtalt i mainstream-media og i USA kunne frontes av kjendiser som Charlie Sheen. I tråd med at målet var å bli tatt alvorlig og nå ut til menigmann, holdt den med noen unntak stort sett en saklig og «vitenskapelig» tone. Det samme kan man imidlertid ikke si om neste par ut, et fenomen som raskt spredte seg gjennom de nye nettmediene og traff Norge – og resten av verden – for fullt i 2007.
Vi snakker selvsagt om Zeitgeist – en tredelt dokumentarfilm, som satte seg fore intet mindre enn å demonstrere at kristendommen var et resultat av en storslått konspirasjon og i virkeligheten bygde på tyverier fra egyptiske, indiske og endog mesoamerikanske myter, at de fleste moderne kriger i virkeligheten var organisert av bankkarteller med den amerikanske nasjonalbanken Federal Reserve i spissen, og – selvsagt – at 11. september i virkeligheten var organisert av den amerikanske regjeringen og president Bush.
På en måte kan man si at dersom de opprinnelige "trutherne" var konspirasjonsmiljøets "elite" eller "intellektuelle" så ble Zeitgeist noe av en bibel for det man kan kalle "gutta på gølvet". Særlig den første delen av filmen fortonet seg som ren "galimatias" for alle med litt religionsvitenskapelig kompetanse, men slo svært godt an i kretser uten noen slik kompetanse, kretser som var og er vant til å få kunnskapene sine fra nettsøk og andre mer populærkulturelle kilder.
Zeitgeist slo an av flere grunner, som ikke bare hadde med interesse for konspirasjonsteorier å gjøre, selv om dette så ut til å være det viktigste for flertallet av tilhengerne. Filmen hadde også fordel av et publikum som alt var "mørnet" av Dan Browns köpenickader og av en generelt kristendomskritisk tidsånd – for ikke å si "Zeitgeist". Her til lands har den fått tilhengere ikke bare blant den særere delen av bloggsfæren, men også langt utenfor dette miljøet – også hos deler av "truther"-miljøet, som har sluttet seg sammen i en "Zeitgeist-bevegelse" som markerer den årlige Zeitgeist-dagen og etter sigende utgir et " Zeitgeist-magasin".
Retorikken fra Ertresvåg, "trutherbevegelsen", Brown og Zeitgeist har i ulike kombinasjoner dannet idégrunnlaget for den norske ekstremkonspirasjons-bevegelsen, men har også hatt gjennomslag langt utenfor dette miljøet. Mange har etter hvert opplevd å finne seg i opphetet diskusjon på fest eller nachspiel om 11. september og/eller likhetene mellom Jesus og den egyptiske Horus.
Ildsjeler og bakkemannskap
Mange medieforskere var tidlig på 2000-tallet svært optimistiske til den teknologiske utviklingen, som ville gjøre det mulig for enhver å bli medieprodusent og journalist og slik utfordre de etablerte medienes hegemoni. Det er å gå altfor langt å si at de tok fullstendig feil i dette – deler av bloggsfæren har vist seg både levedyktig og tankevekkende, særlig når det gjelder kommentarstoff. Samtidig har det vist seg at de som tar skrittet ut som medieprodusenter og "borgerjournalister", altfor ofte er de samme som tidligere skrev forvirrede leserinnlegg i avisene eller som til stadighet kontaktet journalister og redaksjoner med en fiks idé som de ville ha tatt opp.
Det norske ekstremkonspirasjonsmiljøet er, i likhet med det nye konspirasjonsmiljøet generelt, i stor grad et produkt av medieutviklingen. Ideene deres har dukket opp i avisenes nettdebattfora og på en rekke nettsider som oppstod fra rundt 2007/2008 av og som både har spredd tankegods og fungert som samlingssteder for det som ellers nok ville forblitt mer eller mindre ensomme særlinger: Det som staten Norge skjuler, Riksavisen.no og det som har seilt opp til å bli selve flaggskipet: Nyhetsspeilet, samt en jungel av andre blogger og nettsteder, som i regelen lenker til hverandre og som ofte ser ut til å ha mer eller mindre ustabile avsendere.
En av de første slike sidene som dukket opp, og som mesteparten av tiden ligger langt over grensen til det psykotiske, var xiandos.info, opprettet som et "alternativ" til wikipedia av et par avhoppere fra det norske wikipedia-miljøet, som brøt med resten av miljøet etter at de ble nektet å bidra med artikler som "avslørte sannheten" om 11. september. Dette fikk dem til å stemple resten av miljøet som satanister og "nazister"(!). Xiandos.info kombinerer i dag klassiske konspirasjonsteorier om Illuminati og 11. september, med okkulte og nyreligiøse ideer og – litt mer skremmende – tildels svært ondsinnede personangrep mot de som er uenige i påstandene deres, samt mot personer de av ulike grunner har et horn i siden til.
Våren 2008 kunne nettstedet ITpro, som til da stort sett hadde omhandlet nettopp IT-stoff, bringe en sjokkavsløring som savnet sidestykke i både norsk og internasjonal pressehistorie – og som tilsynelatende satte selv Watergate-avsløringen i skyggen. En anonym norsk politiker, som ikke lenger klarte å leve med den forferdelige hemmeligheten han bar på, hadde kontaktet det amerikanske konspirasjonsnettstedet Project Camelot for å fortelle alt: Over hele Norge fantes det hemmelige, underjordiske baser, der den norske makteliten planla å gjemme seg under en nært forestående kosmisk katastrofe sammen med de omkring to millionene som var plukket ut til å leve. Resten av befolkningen etterlot de til den sikre død.
Ikke nok med det – redaktør Frank Aune kunne også avsløre navnet på den anonyme politikeren, som viste seg å være knyttet til selveste Illuminati via en italiensk-norsk representant for selskapet som hadde utnevnt ham til sin nestkommanderende. I kommentarfeltet på ITpro – og på enkelte avisdebattsider – begynte ryktene å gå: Var ikke politikeren en av deltakerne på den årlige Bilderberger-konferansen? Lå ikke en av basene under Baneheia i Kristiansand, som hadde vært åsted for et grotesk barnedrap noen år tidligere? Kunne dette i virkeligheten ha vært et eksperiment i hjernevask? Eller et satanisk offerrituale?
I ettertid fremstår denne "avsløringen" som nok en milepæl i utviklingen og konsolideringen av det norske ekstremkonspirasjonsmiljøet. Den kombinerte ikke bare trådene fra "trutherbevegelsen", Ertresvåg og Zeitgeist, men trakk også inn noe nytt: Tanken om en kommende verdenskatastrofe i 2012 – året da Mayakalenderen etter sigende tar slutt – som til da hovedsakelig hadde sirkulert i nyreligiøse miljøer. Denne kombinasjonen av "klassiske konspirasjonsteorier" og tankegods hentet fra nyreligiøse miljøer, er et hovedkjennetegn ved det ekstremkonspirasjonsmiljøet som vokste frem i andre halvdel av 2000-tallet.
De som har besøkt nyreligiøse eller alternative nettsteder som Ildsjelen eller Altnett.ning.com de siste par årene har ikke kunnet unngå å legge merke til et økende antall innlegg og artikler om tradisjonelle konspirasjonstemaer som 11. september og hemmelige kabaler som planlegger verdensherredømme, til tider til stor irritasjon for mer “tradisjonelle” new age’ere.
Disse temaene er blitt skrevet om både i «mainstreamversjon» og tilsatt en dash åndelig tryllestøv, som når det hevdes at World Trade Centers kollaps skyldtes hemmelige stjernevåpen eller når «NWO-kabalen» blir sagt å skjule sannheten om den nært forestående katastrofen som kommer når Solens ukjente tvilling Nibiru kommer inn i det indre solsystemet i år 2011. Også alternativmessene har begynt å ta opp slike temaer og hadde blant andre Ertresvåg som foredragsholder i 2008.
Bakkemannskapet
Mange av opphavsmennene og -kvinnene til disse konspiratoriske artiklene konsoliderte seg høsten 2008 i en gruppe kalt Bakkemannskapet for fremtiden, med blant andre Rolf Kenneth Myhre, Mike Cechanowicz og Armin Bahrami som medlemmer.
Parallelt med at ”new age”-nettsteder begynte å fokusere på konspirasjonsteorier, har mange av de nye konspirasjonsnettstedene også begynt å ta for seg temaer som sjelen, behovet for en åndelig nyorientering eller «bevissthetsforandring» og en nært forestående verdenskatastrofe, altså temaer som tradisjonelt har hørt til i en religiøs, for ikke å si nyreligiøs, diskurs.
Ekteskapet mellom New Age- og konspirasjonsmiljøer er ikke så merkelig som det kan se ut som ved første øyekast. Begge miljøer er, i hvert fall her til lands, skeptiske, for ikke og si negative til organisert religion. For klassiske konspirasjonstilhengere – enten de nå er inspirert av Zeitgeist, av amerikanske kristne og antikatolske tradisjoner, eller av nyateister som Richard Dawkins – representerer slik religion undertrykkende maktstrukturer. Nyreligiøse ser på sin side gjerne på tradisjonelle trossamfunn som patriarkalske, seksualfiendtlige og som et hinder for en «ekte» spiritualitet som ofte er inspirert av naturfolk og orientalsk religion. Begge miljøer er videre vant til å tenke «alternativt», noe som gjør at de ser ut til å ha funnet hverandre i synet på skolemedisinen, og da særlig vaksiner.
Alternativ medisin er en av grunnstenene i det «alternative» miljøet, der den ofte – men slett ikke alltid! – kombineres med skepsis til skolemedisin. Denne skepsisen blir i noen tilfeller utvidet til også å gjelde skolevitenskapen denne medisinen bygger på, noe som naturlig åpner for en tilsvarende skepsis til annen etablert vitenskap og til etablerte medier som støtter opp under denne. På samme måte kan konspirasjonstilhengernes skepsis til offisielle kilder, maktstrukturer og medier gjøre dem mottagelige for alternativbevegelsens syn på skolemedisin kontra alternativ medisin og, som vi har sett, på alternativ og nyreligiøs spiritualitet.
Nyhetsspeilet, som altså er blitt noe av et flaggskip for det norske ekstremkonspirasjonsmiljøet, har sitt utgangspunkt i dette møtet mellom to miljøer, nærmere bestemt i det omtalte Bakkemannskapet for fremtiden, som fant hverandre i en felles interesse for «nyhetene vanlige medier nekter å omtale» og et felles ønske om å få disse nyhetene ut til folket.
Det var nettopp gjennom vaksinekritikk at den nye alliansen mellom nyreligiøse og konspiratoriske miljøer suste inn på «mainstream»-medienes dagsorden høsten 2009, ironisk nok på samme tid som konspirasjonsteorier ble masseunderholdning gjennom Torkjell Berulfsens TV-programmer. Myndighetenes vaksinasjonsprogram i forbindelse med svineinfluensaen ble møtt med helsides avisannonser og til og med et forsøk på fakkeltog.
Begge deler var i stor grad organisert av Kjetil Andreas Dreyer, en kjent aktør i multi-level-marketing-bransjen som i tillegg til å ha økonomiske interesser i alternativ behandling var en flittig skribent på Nyhetsspeilet. I tillegg til Dreyer fikk en annen sentral aktør i Nyhetsspeilet, Armin Bahrami, kort tid senere oppmerksomhet i media da han avbrøt en direktesendt fjernsynsdebatt for å informere om en mildt sagt omstridt kreftmedisin.
Hvor stort er miljøet?
Et spørsmål som naturlig dukker opp i forbindelse med miljøer som dette, er hvor stort det egentlig er og hvor organisert det egentlig er. For å svare på det andre spørsmålet først, er selve ordet “miljø” til en viss grad misvisende, i og med at det både er ustrukturert og desentralisert og absolutt ikke utgjør noen organisasjon. Snarere er det snakk om en gruppe mennesker som deler en rekke verdier og agendaer, og som refererer til, lenker til og tidvis skriver på hverandres nettsteder.
Antydningsvis ser den indre kjernen for tiden ut til å bestå av ti-tyve personer, de fleste på forskjellig vis organisert rundt Nyhetsspeilet, samtidig som flere også har egne nettsteder. Selve Nyhetsspeilet har en redaksjon på syv-åtte medlemmer, de fleste med bakgrunn fra Bakkemannskapet, som vurderer og godkjenner artikler fra mer sporadiske bidragsytere og som antagelig også fungerer som moderatorer. Om man trekker inn alle som på et eller annet tidspunkt har bidratt til debatter her eller på tilsvarende nettsteder, kommentert innlegg og så videre, blir tallet straks høyere og kan nok nærme seg hundre.
Den ytterste sirkelen består av alle de som er sympatisk innstilt, selv om de kan være uenige i eller skeptiske til en del av det de leser på nettstedene, ofte vil de beskrive sitt forhold med vendinger som «noe er bra, noe er dårlig» eller «jeg tror litt på det, litt ikke».
Om vi regner alle jevnlige lesere av Nyhetsspeilet og lignende sider som del av miljøet – selv om mange av disse nok er innom av nysgjerrighet, for å få seg en god latter eller for å la seg sjokkere – er vi i hvert fall oppe i mange hundre, et antall som omtrent tilsvarer antallet medlemmer av facebookgruppen Det som staten Norge skjuler (i skrivende stund 868), en av flere grupper som linker til både Nyhetsspeilet og xiandos.info og som tar opp mange av de samme temaene.
Når disse temaene i tillegg blir tatt opp i ”alternative” eller nyreligiøse fora – Ertresvåg ble for eksempel invitert til å holde foredrag på Alternativmessen – er det klart at tankegodset potensielt har en nedslagskraft som ikke skal undervurderes. Et eksempel er den omtalte vaksineaksjonen, som i hvert fall delvis sprang ut fra miljøet rundt Nyhetsspeilet.
De siste årene har det også vært eksempler på at det man litt fordomsfullt kan kalle “lilla tanter”, altså representanter for alternativbevegelsen som man tradisjonelt – og kanskje litt fordomsfullt – har assosiert med «fluffy» interesser som krystaller og skytsengler, har kommet med uttalelser som) ”Det germanske mennesket dør nemlig i 3. graden, for så å fødes på ny i 4.-5. graden som en ’kunstig’ jøde”. Påstander lik dem som ble fremmet av proto-nazisten Erich Ludendorff og som lå til grunn for Det tredje rikets forfølgelse av frimurere. Dette er også tanker som flere ganger har blitt fremmet hos Nyhetsspeilet, spesielt av omtalte Armin Bahrami, som også har kommet med sterke utfall mot jøder.
 Frimurerne har skylden. Som som ofte i konspirasjonsmiljøene. Og veien derfra er sjelden lang til å mene at de igjen er lakeier for jødene. Foto: John Færseth. |
Jødene har skylda!
Som man ser av dette er ikke koblingen mellom konspirasjonsteorier og nyreligiøse ideer det eneste iøynefallende kjennetegnet ved ekstremkonspirasjonsmiljøet. Deler av bevegelsen har også et sterkt, og raskt økende, antisemittisk preg. Antisemittismen er mest uttalt hos Riksavisen og Nyhetsspeilet, men har fått klangbunn langt inn i mer «klassiske» konspirasjonsmiljøer, til og med i deler av ”truther”-bevegelsen.
Nyhetsspeilet har det siste året hatt en rekke artikler der jøder gis skylden for blant annet det tyrkiske folkemordet på armenere og 11. september-angrepet, og de har ved flere anledninger anbefalt det kjente antisemittiske skriftet Sions Vises Protokoller som kilde. Andre skribenter knytter seg opp til den såkalte British Israel-tanken: Ideen om at nordeuropeerne er etterkommere etter Israels ti tapte stammer og dermed Guds utvalgte folk. Ifølge denne tankegangen – som motbevises av DNA – er dagens jøder, som av skribenten Jarle Johansen omtales som “Satans synagoge”, hovedsakelig av tyrkisk-mongolsk bakgrunn og dermed uten del i Guds velsignelser.
Enkelte skribenter har også gått så langt som til holocaustbenektelse, som da Morten Kielland, med et knippe youtube-videoer som hovedreferanse, hevdet at antallet omkomne jøder både var langt lavere enn vanligvis påstått og at dødsårsaken ikke var gass eller kuler, men ganske enkelt sult og sykdom. Og hvem skulle ønske å lyve om noe slikt? Ingen andre enn den jødiske Rothschild-familien – de samme som hjalp Hitler til makten! – og deres allierte i den sionistiske bevegelsen, som ønsket å skape sympati for en jødisk stat. I seg selv et dekke for den egentlige planen: Å ”få kontroll over den hellige byen Jerusalem, som skal være tiltenkt rollen som hovedstad i dette nye verdensdiktaturet”! For mer om dette, se Thomas Holmes artikkel ”Skyggen fra ondskapens paraply” .
Hva nå?
Siden denne artikkelen først ble skrevet våren 2010 er det skjedd en hel del. Det antisemittiske elementet er blitt stadig sterkere, som ved at Riksavisen nå jevnlig har artikler fra Ted Pike, leder for den amerikanske organisasjonen National Prayer Network, som ofte siteres av amerikanske nynazister og som dessuten samarbeider blant annet med den tidligere Ku Klux Klan-lederen David Duke. Også norske ekstremister har sluttet seg til laget, og tidligere Vigrid-fører Tore Tvedt er nå jevnlig kommentator hos Nyhetsspeilet.
Samtidig virker det som om denne radikaliseringen ikke er like populær hos alle, spesielt ikke hos redaksjonsmedlemmer med en mer åndelig eller nyåndelig innstilling. Deler av det gamle Bakkemannskapet ser ut til å ha forlatt redaksjonen i løpet av sommeren – eller i hvert fall trukket seg mer eller mindre tilbake for å heller satse på en mer offensiv linje: Armin Bahrami er nå jevnlig å se som “ringleder” i demonstrasjoner mot alt fra psykiatrien og Folkehelsa til evolusjonslæren, chemtrails og den offisielle versjonen av 11. september. Demonstrasjoner som trekker til seg alt fra eldre særlinger til unge hiphopere.
Hva kan vi vente oss fremover? Selv om man ikke skal overdrive trusselen, er det ikke utenkelig at vi vil få se voldshandlinger med utgangspunkt i ekstremkonspirasjonsmiljøet. Det er et faktum at draps- og endog terrortrusler til tider har sittet løst. (Se her og her). Selv om det ikke er bevist, skal også sentrale aktører ha vært med å organisere de dramatiske demonstrasjonene i Oslo i forbindelse med Gaza-krigen, der Frimurerlosjen ble forsøkt satt fyr på med nyttårsraketter. De nye og sinte forbildene fra amerikansk ytre høyre, og tiltrekningskraften slike miljøer har på psykisk ustabile individer, gjør at muligheten for voldshandlinger ikke kan utelukkes. Det skal ikke mer til enn to-tre personer – eller for den saks skyld bare én – før løse trusler plutselig er blitt en realitet.
En annen mulighet er at vi snart vil se ekstremkonspirasjonsmiljøet stille og rolig implodere. Hvor lenge vil hvetebrødsdagene mellom to – for ikke å si flere – såpass ulike parter vare, så lenge det er såpass mange potensielle spenninger i det som tross alt er et miljø av ”kranglefanter”?
Det finnes flere mulig forkastninger det allerede svært løst sammenføyde miljøet kan slå sprekker langs. Den første går på hvilke temaer man bør og ikke bør befatte seg med. Eksempelvis har Torstein Viddal i Sannhetsbevegelsen for 11. september – som ved flere anledninger har hyllet Irans president Ahmadinejad – gjentatte ganger kritisert Berit Ås og Per-Aslak Ertresvåg, for ikke å si Bahrami og Rolf Kenneth Myhre fra Nyhetsspeilet, for å spre useriøse påstander, for eksempel om Chemtrails, og for å gjennom dette å bedrive noe i nærheten av desinformasjon.
Nyhetsspeilet og Myhre har på sin side, sammen med xiandos.info, beskyldt Sannhetsbevegelsen for å fortie de store og – får vi tro – åndelige sammenhengene, og for å være «etterningsagenter sic som sprer feilinformasjon, halvsannheter og skremselsinformasjon som best kan beskrives som psykologisk krigføring».
En annen mulig forkastning går langs synet på religion. I skjæringspunktet mellom nyreligiøse og konspiratoriske miljøer finner vi som allerede nevnt en salig blanding av ateister og «anti-teister», nyreligiøse, fundamentalistiske kristne – som antagelig ser på begge de to andre gruppene som djevelens verk – og en liten, men voksende gruppe muslimer.
Til nå ser det ut som alle disse gruppene har klart å leve side om side, men hvor lenge vil for eksempel de nyåndelige klare å takle de kristne, for ikke å si muslimene, som de tradisjonelt har sett på som de mest patriarkalske av det patriarkalske? Vil de «klassiske konspirasjonsteoretikerne” på sikt kunne holde ut med de kristne og muslimene, når alle fornuftige mennesker vet at det ikke finnes noen Gud? Vil de kristne og de klassiske konspirasjonsteoretikerne holde ut de nyreligiøse «lysarbeiderne» over tid, når alle vet at new age-bevegelsen ble stiftet av frimurerne, som igjen bygger på antikke mysteriereligioner, og at alt snakket om 2012 egentlig handler om å skape en «fake endetid» som et skalkesjul for å gjennomføre NWO-kabalens plan om å ta makten og innføre en verdensregjering?
Sist, men ikke minst har vi det politiske. «Truther»-bevegelsen, som det norske konspirasjonsmiljøet opprinnelig sprang ut av, kom ofte fra venstresiden, selv om de raskt begynte å hente argumenter fra amerikansk kristen høyreside, ettersom mer elleville teorier kom på banen. Mens politikere på venstresiden, som Hugo Chavez, fortsatt er populær blant de mer moderate av “trutherne”, har de andre steder fått selskap av Irans president Ahmadinejad, av den amerikanske Tea Party-bevegelsen og av «birthers», som hevder at Barack Obama i virkeligheten er født i Kenya og dermed ikke kan være USAs president.
I tillegg kommer den raskt økende antisemittismen som mildt sagt ikke er særlig populært i alternativbevegelsen, og som ikke engang deles av hele Nyhetsspeilet-redaksjonen. Det ser ut som enkelte der har begynt å irritere seg over det overdrevne fokuset på jøder, og fjerner slike kommentarer når de kan.
Kanskje vil vi snart se at miljøet kollapser i fraksjoner som blir mest opptatt av å vende seg mot hverandre, og av å avsløre hverandres roller som desinformasjonsagenter slik vi har sett eksempler på allerede. I så fall får vi kanskje snart se «den store konspirasjonsteorikonspirasjonen»?
_____
Opprinnelig versjon publisert på nett 25. juni 2010. Bearbeidet versjon første gang publisert i Humanist nr. 3/2010. Publisert på nett 29. oktober 2010.
_____
Fornærmet? Sur? Forfulgt? Diskuter gjerne artikkelen på bloggen Den Tvilsomme Humanist. Debatten til den opprinnelige versjonen finner dere her.
