Hvem påstår at HEF vil ”normalisere pedofili”?
Human-Etisk Forbunds engasjement for kritisk tenkning har skapt sterke motreaksjoner fra ekstreme miljøer. Verst er anklagene om at forbundet vil «normalisere pedofili».
Skeptikeren Gunnar Tjomlid har en blogg som kan leses på kreative måter.
Foto: Arnfinn Pettersen |
De fleste medlemmer av Human-Etisk Forbund (HEF) lever nok i den tro at HEF er et humanistisk livssynssamfunn, en interesseorganisasjon og leverandør av seremonier som konfirmasjoner og vigsel.
Her tar de imidlertid feil. I virkeligheten arbeider HEF for å ensrette samfunnet, bannlyse all åndelighet og fremme sosialdarwinisme og seksuelle perversjoner – inkludert pedofili. Om man skal tro stemmene fra de mørkeste krokene på internett, er organisasjonen ikke bare infiltrert, men langt på vei overtatt av pedofile, jødelakeier og satanister.
Mange av disse påstandene er et resultat av HEFs kampanje Ingen liker å bli lurt.
Det er viktig å påpeke at denne artikkelen ikke handler om dem som er uenige med HEFs livssyn eller virke, eller med innholdet eller tonen i Ingen liker å bli lurt-kampanjen. Intet livssyn eller organisasjon skal være hevet over kritikk, og et humanistisk livssynssamfunn – som avviser alle dogmer – bør ønske skarp og konstruktiv kritikk velkommen.
Denne artikkelen handler i stedet om de debattantene som har lagt all saklighet, og all anstendighet, til side i forsøkene på å ødelegge omdømmet til Human-Etisk Forbund og navngitte norske skeptikere.
Kontroversiell kampanje
I mars 2011 lanserte Human-Etisk Forbund kampanjen Ingen liker å bli lurt. Kampanjen var en oppfordring til kritisk tenkning, og oppsto i en tidsånd der Norges helseminister sto frem i media og fortalte om sin tro på healing – over telefon.
Ifølge HEF skulle Ingen liker å bli lurt(heretter ILÅBL) være “en kampanje mot klarsynte, alternativmedisinere, krystallhealere og andre som utnytter folks tvil, sorg og håp med grunnløse påstander”. Det kritiske blikket ble også rettet mot konspirasjonstenkningen.
ILÅBL var støttet av foreningen Skepsis, en organisasjon som fremmer kritisk undersøkelse av overnaturlige fenomener. Skepsis er frittstående, men har kontakt med tilsvarende organisasjoner i andre land.
Ganske raskt viste det seg at kampanjen virket som en rød klut på enkelte. Dette gjaldt ikke bare personer som opplevde ILÅBL som en trussel mot levebrødet deres. Det gjaldt også dem som så kampanjen som et angrep på deres livssyn, der tro på healing og krystaller var en naturlig bestanddel. I sosiale medier hardnet frontene raskt til, og skjellsord og personkarakteristikker haglet – dessverre ikke alltid bare fra de alternatives side (for mer om dette, les Torgrim Eggens «I skitstormen» i Humanist 2-2012).
Fra et tidlig tidspunkt ble det gjort forsøk på å fremstille HEF og foreningen Skepsis som to sider av samme sak – noen ganger under tilnavnet ”Hefsis”. ”Hefsis” var, ble det påstått, en del av en velorganisert internasjonal bevegelse som ønsket å utrydde alt som het religion og åndelighet.
Diskusjonene ble fra et tidlig tidspunkt knyttet opp mot debatten om nytten av vaksinering. Motstand mot vaksiner har lenge florert blant antroposofer (som kan oppfatte barnesykdommer som meslinger som ”utviklende”) og hos tilhengere av alternativ medisin. Noen mener at vaksiner ikke virker, andre mener at de er farlige og de mest ytterliggående mener at vaksiner er en del av et slags farmasøytisk folkemord. De villeste påstår at vaksinene inneholder mikrochiper slik at for eksempel CIA kan spore eller kontrollere oss – en idé som stammer fra høyreekstreme amerikanske forfattere.
Vaksinemotstand var et relativt marginalt fenomen, men skjøt fart etter svineinfluensaen i 2009, som helsemyndighetene fryktet at skulle utvikle seg til en pandemi. Samtidig med myndighetenes oppfordringer til å la seg vaksinere, dukket det opp en gruppe som kalte seg Vaksineaksjonen. Aksjonen markedsførte seg med helsides annonser i Dagbladet og VG og utga seg for å være en gruppe bekymrede borgere som stilte spørsmål om hvorvidt man kunne stole på myndighetens vaksineråd.
Den som grov litt oppdaget raskt at Vaksineaksjonen var tett knyttet opp til konspirasjonsnettstedet Nyhetsspeilet, som siden 2009 har vært en ledende representant for en blanding av nyåndelighet og konspirasjonsteorier. Nyhetsspeilet har ikke minst gjort seg bemerket for et antall sterkt antisemittiske artikler (for mer om dette, se Thomas Holme: «Skyggen fra ondskapens paraply», Humanist 1-2010).
Hovedmannen bak Vaksineaksjonen var forretningsmannen Kjetil Andreas Dreyer, som selv har publisert flere artikler på Nyhetsspeilet. Dagbladet kunne etter kort tid avsløre at Dreyer ikke bare var kritisk til helsemyndighetene og til hvorvidt vaksiner var gode helsetiltak, han hadde selv økonomiske interesser i å advare mot vaksinering. Gjennom sin nettbutikk Altshop selger Dreyer nemlig kollodialt sølv, også kjent som sølvvann. Tilhengere (og selgere) av sølvvann utgir produktet for å være et vidundermiddel mot nær sagt alle sykdommer, og både tryggere og mer effektivt enn vaksiner1. Det hører også med til historien at Dreyer i juli 2013 stod frem med noen spesielle teorier om jødeutryddelsen under annen verdenskrig. Ifølge Dreyer hadde holocaust i virkeligheten vært et kom - plott fra «sionistiske» jøder for å eliminere andre jødiske retninger2.
Flere av hovedaktørene i Vaksineaksjonen ble senere sentrale i forsøkene på å diskreditere HEF og foreningen Skepsis.
Mørkets lysbærere
Som nevnt sto slaget mellom alternative og skeptikere først og fremst på Ingen liker å bli lurts kampanjeside på Facebook, som opplevde en trafikk og temperatur som overrasket alle. Selv i dag, tre år etter lanseringen, er kampanjesiden sprell levende.
Ganske snart oppsto det også flere forsøk på å lage motsider til kampanjesiden. Tvangsbakken Høyfjellshotell var en samling noveller som skildret seksuelle aktiviteter utført av lett omskrevne (og lett gjenkjennelige) representanter for HEF eller Skepsis. Facebooksiden Nei til mobbing og nei til Human-Etisk Forbunds mobbekampanjer var, ironisk nok, en side der HEF-medarbeidere som Even Gran (aksjonsleder for Ingen liker å bli lurt) og Didrik Søderlind ble omtalt som ”fettberg”, ”dildohead” og ”mongoboy”. Den viktigste var likevel Alle liker å bli lurt, en gruppe drevet av det nyåndelige nettstedet Ildsjelen. Alle liker å bli lurt forsøkte å ha et humoristisk fokus, men administratorene mistet etter hvert kontrollen over de mange kritikerne av ILÅBL og HEF som hadde begynt å poste der. Dette fikk Ildsjelen til å legge ned siden.
Noen av de argeste debattantene fra Alle liker å bli lurt startet derfor, i oktober 2011, opp Alle liker å bli lurt 2. Facebooksiden skiftet etter hvert navn til I Lyskilden – portal for alternative nyheter, og det var fra miljøet rundt I Lyskilden at de villeste angrepene på HEF skulle komme.
Representanter for miljøet rundt I Lyskilden har flere ganger protestert mot å bli omtalt som dette. De insisterer på at de ikke representerer noe miljø, men kun er selvstendige individer og ytrer seg som dette. Dette er i beste fall en halvsannhet. De fleste av postene og kommentarene har hele tiden vært skrevet av en liten gruppe personer.
I Lyskilden har etter hvert tatt steget ut fra Facebook og fått sitt eget nettsted, Kilden Nyheter – uavhengig presse.3 I mai 2013 fikk Kilden Nyheter selskap av facebooksiden (med tilhørende nettsted) Fri Presse4, som både i stor grad tar opp samme temaer og gjengir enkelte av de samme artiklene, og som ser ut til å være drevet av samme miljø.
De ”alternative nyhetene” i I Lyskilden og Fri Presse består stort sett av klipp fra andre nettsteder. Særlig iøynefallende er mengden av vakre naturbilder utstyrt med ”oppløftende” eller ”åndelige” budskap, noe som gir nettsidene en glanset og harmløs fasade. Det samme gjør det sterke engasjementet for miljøvern og økologisk mat. Men til tross for miljøengasjementet er ”Lyskilden” faktisk kritisk til ideen om menneskeskapte klimaendringer, noe som ikke er uvanlig i enkelte nyåndelige kretser. I en artikkel på Kilden Nyheter blir det påpekt at FNs klimapanel har nær kontakt med ”aktivistgrupper” som WWF og Greenpeace og med lobbygrupper som arbeider for vindkraft, og dermed er inhabile.5
Et annet viktig tema er kritikk av medisin generelt og vaksiner spesielt. Ikke overraskende har I Lyskilden også delt lenker som støtter Andrew Wakefields påstand om at vaksiner kan føre til autisme hos barn, en påstand som for lengst er tilbakevist som resultat av forskningsjuks.6
”Åndelig fascisme”
Et gjennomgangstema på I Lyskilden er angrepene på HEF, Skepsis og den bredere skeptikerbevegelsen. Det første angrepet kom et par uker etter oppstarten, og hang tett sammen med vaksinemotstand i form av en sak om at humanistiske konfirmanter hadde blitt orientert om nytten av vaksinering mot HPV-viruset, som blant annet kan føre til livmorhalskreft. Orienteringen ble omtalt som ”indoktrinering av ungdom”.
En annen strategi har vært å bygge opp en myte om at det eksisterer en krig mellom HEF og skeptikere på den ene siden og alternativ religiøsitet på den andre, der ILÅBL-kampanjen egentlig er en del av en livssynskamp. I forlengelse av dette har HEF, Skepsis og ILÅBL-kampanjen flere ganger blitt beskyldt for dårlig debattskikk og arroganse. Beskyldningen har blitt underbygget av lenker til artikler om psykopati eller ”åndelig fascisme”.
En beskyldning som har blitt fremmet er at HEFs virksomhet skaper konflikter mellom ulike livssyn. Et eksempel på dette er en lenke fra 17. desember 2011, der avisen Gjengangeren intervjuet HEF-medarbeider Even Gran, som også er lokalpolitiker for SV. Gran var kritisk til at at kommunestyrerepresentanter i Horten ble invitert til julegudstjeneste på kommunens brevpapir.7
Slik I Lyskilden valgte å vinkle saken, var ikke Grans utspill et enkelt ønske om at kommunal virksomhet skulle holdes livssynsnøytral. Nei, dette var et forsøk på å slå et slag mot all religion. I kommentarfeltet ble kristendommen omtalt som ”vår offisielle tro” som HEF ikke hadde noe med å undergrave, mens andre kommentatorer mente at uttalelser som Grans bidro til å skape hat mot livssynsminoriteter, spesielt muslimer. "Forbundet er også dyktige til å nøre opp under livssynhat i samfunnet, siden muslimer lett får skylda for både nisseluenekt og endringer i kirkesamfunnet”, var en kommentar som fikk støtte av flere. Den plutselige oppslutningen rundt Den norske kirke var påfallende, særlig fordi den kom fra en del av alternativmiljøet som gjerne oppfatter kristendommen som autoritær og patriarkalsk.
"De driver vervekampanjer året rundt på beskostning av andre trossamfunn, spesielt muslimer og kristne”, skrev en kommentator. ”Nå på bekostning av alternative, og de såkalte ’nyåndelige’. Man kan jo bare spekulere i hvem som blir de neste."
HEF som fiende av åndelighet
Det er neppe dekning for å si at verken HEF eller ILÅBL noensinne har angrepet et alternativt eller nyåndelig livssyn som sådan, selv om det selvsagt er flere eksempler på at enkeltstående skeptikere har brukt debattene ILÅBL har vakt til å angripe all ”irrasjonalitet” – inklusive religion. HEF har imidlertid flere ganger gjort klart at ILÅBL ikke har vært rettet mot trosforestillinger som sådan, men mot dem som utnytter trosforestillinger for økonomisk vinning. Det har heller ikke blitt benektet at noen alternativterapeuter tilbyr reell hjelp og lindring.8
En vanlig taktikk fra noen som ønsker å stemple HEF og Skepsis som motstandere av all åndelighet har vært å vise til artikkelen ”Nazismen pluss ’det alternative’ er sant?”, publisert på nettstedet Forskning.no i mars 2003. Her tok Forskning.nos redaktør Erik Tunstad for seg det samrøret som i flere år har eksistert mellom deler av alternativmiljøet og brune politiske strømninger, særlig i form av antisemittisme og konspirasjonsteorier.
Enkelte alternative debattanter leser artikkelen som et forsøk på å stemple praktisk talt all åndelighet som jevngodt med nazisme. Da hjalp det lite at artikkelen tydelig understreker at det ”brune” er en sjeldenhet i det alternative, og at flertallet av nyåndelig interesserte faktisk anser sine synspunkter som uforenlige med fascismen9. At både Erik Tunstad og historikeren Terje Emberland, som ble intervjuet i artikkelen, begge har tilknytning til Skepsis (Emberland er også tidligere redaktør av Humanist), inspirerte nok ikke til en velvillig lesning.
Humanistisk meningssensur?
En annen kritikk som har blitt rettet mot HEF er at organisasjonen arbeider for politisk ensretting. En som har hevdet dette, er Trond Andresen, amanuensis i kybernetikk ved NTNU i Trondheim. 14. april i år meldte Andresen seg ut av HEF gjennom et åpent brev han publiserte på forbundets facebookside. Brevet ble også spredt. Bakgrunnen for utmeldelsen, skrev Andresen, var at han ikke lenger ønsket å være med å betale ansatte som brukte stillingen sin til å drive ”politiske kampanjer mot det de hånlig kaller ’konspirasjonsteoretikere’”.10
Trond Andresen har lenge vært en aktiv kritiker av Israel. Han er kjent for en rekke utspill i avisen Klassekampen, som da han på kronikkplass påsto at israelsk etterretning kan ha visst om terrorhandlingene 11. september 2001 før de fant sted. Han har også forsvart fredsforsker Ola Tunanders spekulasjoner om at Israel kan ha vært involvert i terrorhandlingene på Utøya.11 Andresens mest famøse øyeblikk var nok likevel kronikken ”Israelsk psykdom” i Klassekampen 3. januar 2009, der han etter å ha observert to israelske diplomater på TV under Gaza-krigen konkluderte med at fravær av empati med andre folkeslag var et kollektivt trekk ved jøder. ”For eksempel kan man fritt snakke og skrive om «kurdernes tradisjoner når det gjelder kvinner og æresdrap», eller «den latinamerikanske machokulturen», «den italienske korrupsjonskulturen» eller «kineseres sterke frykt for å miste ansikt»”, skrev Andresen. ”Men ei etnisk gruppe er det totalforbudt å analysere særtrekk ved: jødene. Ja, bare det å antyde at det overhodet finnes visse typiske trekk som går igjen i jødiske miljøer, både i og utafor Israel, er en risikosport. Det stemples som «antisemittisme».”12
Det hører med til historien at HEF ikke er den første organisasjonen Andresen har meldt seg ut av på grunn av manglende vilje til å diskutere Israel (eller jøder) på hans premisser. I mai 2009 meldte han seg for eksempel ut av partiet Rødt med enkelte partifellers ”fremferd i de siste ukers debatt om jødedom og antisemittisme” som medvirkende årsak.
Dette temaet gikk igjen i Andresens oppfølging av avskjedsbrevet til HEF, som fant sted i kommentarfeltet under. Her hevdet Andresen at både medlemsbladet Fri tanke og tidsskriftet Humanist var gjennomsyret av et ”filosemittisk” nettverk, som stemplet alle som mente det faktisk foregikk reelle konspirasjoner i verden som ”tullinger” eller antisemitter.13
Andresen fikk lite gehør for kritikken sin fra HEF-hold, utover et svar om at det er naturlig for et forbund basert på rasjonalitet å kritisere konspirasjonstenkning, og at et forbund som står for menneskeverd særlig må reagere når konspirasjonsteoriene får rasistisk farge. Derimot fikk han umiddelbar støtte fra Torstein Viddal fra Sannhetsbevegelsen for 11. september og fra et par andre kommentatorer, som mente HEF burde holde seg unna både kritikk av konspirasjonsteorier og alternativ medisin.
En av Trond Andresens arenaer på nettet har vært facebookgruppa Vi som bryr oss om avisa Klassekampen, som han er moderator for. Etter at han den 9. november oppfordret til boikott av Krystallnattmarkeringen, som han karakteriserte som «misbrukt av sionistene», tok Klassekampens redaktør Bjørgulv Braanen avstand fra Andresen og facebookgruppa tre dager etter.
Andresens karakteristikk av HEF som ”prosionistisk” eller «filosemittisk» er på mange måter et unntak. Mer vanlig er det å omtale forbundet som ”rødbrunt” eller tilhørende ”ytterste venstrefløy slik henholdsvis I Lyskilden og homøopaten Rolf Erik Hanssen har gjort. Dette må igjen ses i forbindelse med et svært negativt syn på sosialisme og sosialdemokrati de deler med konspirasjonsmiljøet, der særlig Arbeiderpartiet omtales som marxistisk og totalitært og nært knyttet til blant annet vaksineindustrien. Mens dette ikke direkte angår HEF, har det etter hvert fått minst to representanter for I Lyskilden til å alliere seg med høyreekstreme og islamhatende miljøer.
For øvrig er det fra denne kanten ikke uvanlig å sammenligne HEFs ungdomsorganisasjon Humanistisk Ungdom med Hitlerjugend.
En veldig merkelig homøopat
Rolf Erik Hanssen fra Sør-Trøndelag har vært en sentral skikkelse når det gjelder å angripe HEF. Hanssen er homøopat, men arbeider i dag med å selge solsenger med en vibrasjonseffekt som skal virke slankende.
Rolf Erik Hanssen gjorde seg først bemerket på internett i 2007, da han frekventerte et nettforum for nybakte mødre under navnet ”Dr. Yppert”. Der argumenterte han mot at mødrene skulle vaksinere barna sine, og delte ut merkelapper som ”kalkunfitter” og ”nazihorer” til dem som ikke ville høre på ham.
Som forfatter av antivaksineboken Vaksinasjon (på Hanssens eget forlag Hommelvik Naturmedisinske Senter, 2006) og en av talsmennene for Vaksineaksjonen høsten 2009, ble Rolf Erik Hanssen et intellektuelt alibi for en del av tilhengere av alternativ medisin. Som talsmann for aksjonen deltok han blant annet på Dagsnytt 18, 7/11.2009 sammen med Kjetil Andreas Dreyer, der han gav et tilforlatelig inntrykk.
På internett fortsatte Hanssen derimot å skjelle ut meningsmotstanderne i et svært seksualisert språk. I juni i år opplevde overlege Sveinung Wergeland Sørbye til og med å bli uthengt som ”nazilege”, samtidig som det ble publisert manipulerte bilder av ham i naziuniform. Bakgrunnen for uthengningen var at Sørbye hadde tatt til orde for å utvide vaksinasjonsprogrammet mot HPV til å også omfatte unge gutter. Dette var noe Sørbye opplevde som spesielt ubehagelig ettersom hans bestefar hadde sittet i konsentrasjonsleir under krigen.
Selv har Rolf Erik Hanssen flere ganger hevdet at det han gjør bare er å svare med samme mynt mot dem som kritiserer ham, og at han anser personer som drar hans eller andres navn inn i debatten som ”fritt vilt”. Ifølge Hanssen var ILÅBL å betrakte som en ren hetskampanje. ”Man kan ha drevet en forsvarlig praksis i mange år, og plutselig oppdager folk at navnet deres dukker opp på facebooksider, og at de stemples som kvakksalver eller morder. Hva galt har de gjort?” spurte Hanssen i et NRK-intervju i november 2012.
Hanssens grove språk har det siste året fått ham opp i forholdsvis store problemer, etter at han omtalte havforsker og nettdebattant Øivind Bergh som dømt for seksuelle overgrep mot barn. Dette skjedde i en bloggpost som også ble gjengitt på nettstedet til tidligere Norwegian Defense League-leder Ronny Alte. Den uthengte Bergh reagerte med å saksøke Hanssen for ærekrenkelser, og vant fram. Hanssen ble dømt til å fjerne den aktuelle bloggposten. Han ble også dømt til å betale Bergh 34 000 kroner i saksomkostninger.14
Det hører med til historien at Rolf Erik Hanssen i retten innrømmet at påstandene om Bergh var ren løgn. Bergh har gått til sivilt søksmål ikke bare mot Hanssen, men også Ronny Alte og en tredje spreder av overgrepspåstandene fra miljøet rundt I Lyskilden. Rettssaken kommer opp på nyåret.
HEF som satanistisk
Rolf Erik Hanssen og andre har også beskyldt HEF for å være satanistisk. I artikkelen ”Human-Etisk Forbunds og Foreningen Skepsis interesse for okkulte sexovergrep mot barn”, publisert på Nyhetsspeilet i oktober 2012, spurte Hanssen om Human-Etisk Forbund og Foreningen Skepsis kunne ha blitt infiltrert av ”intellektuelle pedofile med forgreininger til sataniske grupperinger”. Utgangspunktet for artikkelen var NTNU-professor og skeptiker Asbjørn Dyrendals kritikk av teologen og kjønnsforskeren Eva Lundgrens påstander om organiserte sataniske nettverk som blant annet praktiserte menneskeofring.
Eva Lundgren lanserte disse påstandene i boken La de små barn komme til meg. Barns erfaringer med seksuelle og rituelle overgrep (1994). Her kunne man lese påstander om barn som skulle ha blitt tvunget til å drikke menneskeblod fra termos og blitt gitt piller som fikk dem til å eksplodere. Påstandene var produkter av en teori om at forferdelige minner kan bli fortrengt og hentes frem igjen under hypnose, som lå til grunn for flere tilsvarende bøker i USA og som også har blitt referert til av personer som mener seg bortført av UFOer. Teorien var for lengst tilbakevist da Lundgrens bok ble publisert.
Ifølge Rolf Erik Hanssen handlet kritikken fra Dyrendal imidlertid om at skeptikere forsøker å skjule sporene etter satanistiske overgrep, siden de selv har forbindelser til satanistiske miljøer. Da først og fremst gjennom ”den okkulte sekten” Ordo Templi Orientis (eller OTO), som ved hjelp av foreningen Skepsis hadde klart å infiltrere Human-Etisk Forbund.
Her er det på sin plass med en liten personlig klargjøring: Jeg er selv mangeåring medlem av Ordo Templi Orientis, som best kan beskrives som et system for å utvikle seg som menneske ved hjelp av teknikker enkelte vil kalle ”okkulte”. Dette systemet inkluderer selvfølgelig verken menneskeofringer, overgrep mot barn eller andre ulovligheter, og har i praksis store likheter med frimureriet. Dette har imidlertid ikke hindret OTO i å få en tidvis viktig rolle i hetsen mot Human-Etisk Forbund.
Påstandene om at HEF er satanistisk finnes stort sett rundt Nyhetsspeilet, der de til gjengjeld er forholdsvis utbredt. En av de mest ekstreme representantene er ålesunderen Jarle Johansen, som også driver nettstedet Riksavisen.no. Jarle Johansens artikler er preget av et særeget, gnostiskinspirert verdensbilde der menneskene er åndsvesener fanget i materien av onde makter. Disse maktene forsøker å få oss til å glemme vår egentlige natur ved hjelp av tanketom underholdning og materialistiske ideologier som marxisme, sosialisme og livssynshumanisme. Alle disse ideologiene er skapt av jøder, mener Johansen, og målet er å bringe menneskene ned på dyrestadiet for godt.
I artikkelen ”Satanismen i humanismen” setter Johansen HEF i forbindelse med den marxistiske gruppen Mot Dag. Mot Dag var en markant stemme på norsk venstreside i mellomkrigstiden, med forfatterne Sigurd Hoel og Arnulf Øverland og senere kjente arbeiderpartipolitikere som Einar Gerhardsen, Oscar Torp og Gudmund Harlem blant medlemmene. Disse har så senere drevet planmessig infiltrasjon av universitetsmiljøene, for å bryte ned alt som smaker av ”tradisjonelle verdier”.
Johansen blir særlig engasjert når han skriver om den russiske revolusjon, som han beskriver som satanisk inspirert gjennom Lenin og hans ”elsker” Trotskij. Ikke overraskende blir både Lenin og Trotskij sagt å ha vært besatt av Satan.15
En annen gjenganger er Bjørn Hansen, også kjent under navnet Meum. Hansen har i flere år drevet ”Hekseskolen”, som tilbyr kurs i magi, tarot og ”sabbater” for det som ser ut til å hovedsakelig være et ungt, kvinnelig publikum. Bjørn Hansen ser ut til å ha et horn i siden til det norske åsatru- og wiccamiljøet, som etter hans mening fikk ham kastet ut av diskusjonsforumet Akasha.net. Hansen ser den dag i dag ut til å se dette miljøet bak nær sagt hver busk, ikke minst bak den norske og internasjonale skeptikerbevegelsen.
«HEF aksepterer pedofili og voldtekt»
I oktober 2013 skrev Vaksineaksjonens Kjetil Andreas Dreyer følgende på Facebook-siden sin:
”Ville du sluppet denne mannen nær din 12 år gamle jente? (eller yngre) Les hva denne mannen skriver om pedofili (sex med barn) og du vil få bakoversveis. Denne mannen er også en av lederne i skepsisnettverket og har sittet i styret der lenge, samt han er fremtredende innen HEF(Human Etisk Forbund) og innleid foredragsholder av FHI(folkehelseinstituttet), en løpegutt for farmasøytisk industri og gud vet hvem andre...Søk så på Kjetil Dreyer på google så kan dere selv se at denne mannen har hatt en vendetta imot meg og mitt selskap og mine aksjoner siden start sammen med sin gruppering av skepsis.no tilhengere. Nå vil han senke den seksuelle lavalderen til 12 år og gjøre dine små barn til fritt vilt. Hva sier man til en slik type? Lar man dem herje fritt i vårt kjære land?”16
Med ”denne mannen” mener Dreyer bloggeren og forfatteren Gunnar Roland Tjomlid. Tjomlid har lenge vært en av Norges viktigste og mest profilerte kritikere av alternativ behandling og vaksinemotstand, og utga denne høsten boken Placebodefekten (Humanist Forlag, 2013). Tjomlid har også flere ganger vært brukt som foredragsholder for humanistiske konfirmanter.
Tjomlids engasjement har skaffet ham en rekke fiender i alternativmiljøet. Noe av årsaken ligger nok i Tjomlids kjølige og til tider kompromissløse skrivestil.
Tjomlids blogg – som de siste par årene har vært fast spalte i Nettavisen – handler hovedsakelig om medisin. Samtidig har den ved enkelte anledninger tatt opp andre temaer Tjomlid har funnet det verdt å ta opp til kritisk drøfting. Disse temaene inkluderer pedofili og barneporno, to fenomener som rimeligvis utløser sterke følelser hos mange. Tjomlid er på sin side opptatt av å gripe an slike fenomener rasjonelt, og har blant annet pekt på det selvmotsigende i at et bilde av et påkledd barn er akseptabelt i en postordrekatalog, mens det blir straffbart hvis det befinner seg på den beslaglagte harddisken til en pedofil.17
Andre bloggposter fra Tjomlid har argument for en mer fleksibel seksuell lavalder. Tjomlid mener det i større grad enn i dag må tas hensyn til begge parters modenhet når begge parter er nær, men på hver sin side av lavalderen. Tjomlid ønsker også en mulighet for å straffeforfølge voksne som har utnyttet ungdom opp til 17 år. Tjomlid tar altså til orde for en seksuell lavalder som i praksis vil bli høyere enn den er i dag.18
Disse bloggpostene var noen år gamle da Rolf Erik Hanssen og miljøet rundt I Lyskilden oppdaget dem i 2011-2012, og begynte å bruke dem for å diskreditere Tjomlid som samfunnsdebattant. I I Lyskildens retorikk ble Tjomlid en som ønsket å tillate sex med barn, eller kanskje til og med selv er pedofil. Og siden Tjomlid brukes av HEF i noen sammenhenger, er HEF kanskje med på notene.
Disse groteske påstandene har dessverre fått en viss spredning, og det er ikke bare Tjomlid og HEF som har blitt utsatt for dem. Enhver som forsvarer Tjomlid får dem fort klistret på seg også. Selv skarpe kritikere av ILÅBL og skeptikerbevegelsen har blitt møtt med lignende anklager når de har kritiserte de grunnløse beskyldningene om pedofili.
Gunnar Tjomlid som voldtektsforsvarer
I oktober 2013 kunne I Lyskilden-avleggeren Fri Presse legge til nye anklager mot Tjomlid. Denne gang var påstanden at han bagatelliserte voldtekt og uttalte seg sårende om voldtatte kvinner. Påstanden kom kort etter en debatt 7. oktober mellom Tjomlid og Andreas Bjørndal, rektor ved Norsk Akademi for Naturmedisin, om boken Placebodefekten, som homøopaten Bjørndal ikke overraskende stilte seg svært kritisk til. Debatten fant sted på Dagsnytt 18, og ble altså både sendt i radio og fjernsyn.
Kort etter debatten begynte det å sirkulere et bilde av Tjomlid i studio, utstyrt med teksten ”Jeg kjenner kvinner som har opplevd å bli voldtatt både en og to og tre ganger uten å oppleve det som noen big deal”. Bildet ga inntrykk av at dette var noe Tjomlid hadde sagt i studio, men sitatet var tatt fra en Facebook-diskusjon. Sitatet var også tatt ut av sin sammenheng. Tjomlids poeng var selvfølgelig ikke å ufarliggjøre voldtekt, men å påpeke at selv om kvinner kunne oppleve voldtekter forskjellig, så skulle ikke dette påvirke straffeutmålingen.19 Bildet dukket først opp på Fri Presse og fant raskt veien til andre Facebook-sider, inkludert Kvinnegruppa Ottar, som riktig nok både fjernet bildet og beklaget publiseringen da de ble klar over sammenhengen.
Dette skulle ikke bli den eneste konsekvensen av Tjomlids debatt med Andreas Bjørndal. Dagen etter debatten rykket Bjørndal ut mot skeptikerbevegelsen på Norsk Akademi for Naturmedisins Facebook-side. Rektoren rettet også skytset mot den amerikanske tryllekunstneren og skeptikeren James Randi. Randi ble hentet til Norge av HEF i forbindelse med lanseringen av ILÅBL, og han er en populær figur blant skeptikere, men det er nok få skeptikere som kjenner igjen Bjørndals karakteristikk av Randi som ”skeptikernes guru og flaggskip”. Ifølge Bjørndal var det en rekke spørsmål omkring Randi, ”alt fra falsk navn, samboer som er illegalt importert, anklager om pedofili osv.”. Ja, ifølge Bjørndal burde foreningen Skepsis vurdere en ekstraordinær generalforsamling der man vurderte om man skulle ta avstand fra Randi.
Homofile og pedofile
Påstandene om at Randi (som er åpent homofil) også er pedofil, har sirkulert i mange år, og ser ut til å ha utspring i et utpresningsforsøk på 1980-tallet. Påstandene har flere ganger blitt brukt i forsøk på å sverte ham og den internasjonale skeptikerbevegelsen, blant annet i en artikkel som ble hentet fram av Andreas Bjørndal. Ifølge artikkelen er skeptikerbevegelsen en desinformasjonskampanje styrt av ”sinte, mannlige homoseksuelle maskert som ateister” med en interesse i å promotere og beskytte pedofili.20 Opphavsmannen er en amerikansk forkjemper for alternativbehandling ved navn Tim Bolen. Bolen har lenge har gjort seg bemerket ved å kalle skeptikere nazister, kriminelle og kvakksalvere som vil angripe jødisk-kristne verdier.21
I det hele tatt er det en påfallende bruk av antihomofil retorikk blant enkelte kritikere av HEF og skeptikerbevegelsen. James Randi har for eksempel ved en del anledninger blitt omtalt i nettdebatter som ”fru Randi”. Det viktigste senteret for denne ”alternativmoralismen” er imidlertid bloggen Garden of Serendipity som drives av frisøren Dag Fallet.
Fallet, som også står bak bloggen Infiltered Perception, er en del av miljøet rundt I Lyskilden, og deler miljøets interesse for blandingen av alternativ behandling, miljø og samfunnsspørsmål. Det unike med Fallets Garden of Serendipity er en egen seksjon med artikler om ”sekulær humanisme”. De fleste artiklene her er angrep på den internasjonale humanistbevegelsen – og dermed HEF. Humanistbevegelsen beskyldes for å ha som mål å normalisere ikke bare pedofili, men også nekrofili og sex med dyr.22
Som Rolf Erik Hanssen (som Dag Fallet har publisert tekster av) har Fallet brukt mye tid på å gå gjennom gamle innlegg på Gunnar Tjomlids blogg. Her mener Fallet å finne beviser for at Tjomlid og dermed HEFs mål er å rive ned tabuet mot barnesex, gjennom bruk av tvilsom vitenskap. For å underbygge påstandene forsøker Fallet å diskreditere det meste av moderne seksualforskning. Fallets viktigste våpen her er den amerikanske skribenten Judith Reisman, som han omtaler som ”professor”. Det er nok en overdrivelse, ettersom Reismans akademiske meritter ser ut til å bestå av et gjesteprofessorat i juss ved Liberty University i Virginia. Reisman fikk dette gjesteprofessoratet uten å være utdannet jurist, noe som nok må ses i lys av at Liberty University er et universitet utenom det vanlige.
Liberty University er et privat universitet grunnlagt av TV-predikanten Jerry Falwell. Universitetet underviser stort sett i baptistteologi, og utdanner feltprester og misjonærer. Liberty University er et viktig senter for såkalt ungjordskreasjonisme, en tolkning av Bibelens skapelsesberetning som er så bokstavelig at tilhengerne mener at verden faktisk ble skapt på seks dager for omkring seks tusen år siden. Universitet har sitt eget «skapelsesmuseum» med dinosaurfossiler utstyrt med plaketter som forteller at de er tre tusen år gamle.23
En hjertesak for både Dag Fallet og hans akademiske alibi Reisman er å angripe de to Kinsey-rapportene. Alfred Kinseys rapporter Sexual Behavior in the Human Male (1948) og Sexual Behavior in the Human Female (1953) vakte stor oppsikt da de kom ut, fordi de dokumenterte at tabubelagte seksuelle fenomener (som onani) var langt mer utbredt enn man hadde forestilt seg. Rapportene var særlig overraskende i forhold til homofili, fordi de ikke bare viste at 5-10 prosent av befolkningen måtte betraktes som homofile, men at godt over en tredjedel av de spurte hadde vært med på slike handlinger en eller annen gang i løpet av livet.24
Seksualforskning til besvær
Kinsey-rapportene var med på å legge grunnlaget for ”den seksuelle revolusjonen” som fortsatt preger dagens samfunn, i tillegg til at de har vært utgangpunkt for mye av den moderne seksualforskningen. Samtidig har det hele tiden vært dem som har vært kritiske.
De negative reaksjonene i samtiden handlet gjerne om at rapportene omtalte for eksempel sex utenfor ekteskapet i en ikke-fordømmende tone, noe som kunne oppfattes som oppfordringer til promiskuitet. Andre reagerte på at rapportene fremstilte handlinger som var fordømt av Bibelen (som homoseksualitet) som normale. Det har også vært dem som har hevdet at slik forskning alltid vil være misvisende, fordi ”det tause flertallet” av sunne, kristne amerikanere ikke deltar i undersøkelser om sine sexliv.
Rundt 1983 begynte en rekke konservative skribenter og politikere – inkludert Judith Reisman – å trekke frem to tabeller i Kinsey-rapporten om mannlig seksualitet. Tabellene handlet om barns seksualitet. Disse tabellene er forskningsetisk problematiske, fordi noen av dataene i dem ser ut til å ha vært basert på et intervju Kinsey gjorde med en pedofil mann. Dette vakte imidlertid liten debatt før Reisman og andre gikk ut med påstander om at de stammet fra systematisk seksuell eksperimentering med barn – i vitenskapens navn.
Reisman har kommet med flere forklaringer om hvordan dette skal ha funnet sted. En av dem er at Kinsey allierte seg med et nettverk av pedofile, som fikk hjelp og opplæring i vitenskapelig metode. En annen er at Kinsey samarbeidet med nazistene (som ifølge Reisman var dominert av homofile menn) og at eksperimentene fant sted i konsentrasjonsleire. Uansett ble påstandene raskt plukket opp av den ultrakonservative politikeren og journalisten Pat Buchanan og deler av det høyredreide ”Talk Radio”-segmentet. Konsekvensene av dette har blant annet vært kutt i offentlige bevilgninger til seksualforskning og seksualopplysning.25
Som vi ser på Dag Fallets virksomhet, har Reismans anklager også funnet gehør blant nordmenn. I sin artikkel ”Normaliseringen av pedofili i den sekulære bevegelse” peker Fallet på at mye av den norske seksualundervisningen er basert på Kinseys arbeid og dermed betenkelig.26 I artikkelen ”Vitenskapelig pro-pedofili fra Human-Etisk Forbund” fra august 2013 gjengir han også en epost fra Reisman, der hun gir uttrykk for glede over at en kroatisk domstol har stoppet den ”seksualiserte” læreplanen for seksualundervisning i skolene. Det hører med til historien at Reisman i en annen sammenheng har hevdet at læreplanen var en del av en konspirasjon i regi av finansmannen og filantropen George Soros. Målet var angivelig å gjøre kroatisk ungdom til slaver av instinktene sine og dermed på sikt gjøre det lettere å gjeninnføre kommunisme i Kroatia.27
Fallet viser også til et intervju med ateistkjendisen Richard Dawkins i The Times 7. september, der Dawkins fortalte at han selv ble befølt av en lærer i sin skoletid. Men, sier Dawkins (min oversettelse)
“Akkurat som vi ikke ser tilbake på 1700- og 1800-tallet og fordømmer folk for rasisme på samme måte som vi ville fordømt en moderne person for rasisme, ser jeg tilbake noen tiår til min barndom og jeg ser ting som spanskrør, som mild pedofili, og jeg får meg ikke til å dømme det etter samme standard som jeg eller enhver annen ville gjort i dag».
Dessuten, mente Dawkins, opplevde han ikke overgrepet som spesielt alvorlig.
Man kan selvfølgelig være uenige i Dawkins’ vurdering, men forhåpentligvis se den som en uheldig uttalelse fra en privatperson. For Dag Fallet blir de imidlertid nok et eksempel på ”sekulærhumanismens” skjulte agenda.28
Humanistredaktør Didrik Søderlind, som for 15 år siden var redaksjonssekretær i den norske utgaven av Playboy, blir også i flere artikler mistenkeliggjort som ”pornoskribent” fra Fallet.29
En kristelig dreining?
En annen som har kommet med lignende kritikk av Tjomlid – og dermed HEF – er sølvvannselgeren Kjetil Dreyer. 15. oktober skrev han følgende på sin åpne Facebook-vegg:
”Vi bør ikke røre den seksuelle lavalder, heller tenke grundig over hva slags seksuell informasjon barn og unge får i dag, se på musikkindustrien for eksempel med Miley Cyrus, Lady Gaga m.fl. Se på programmer på TV som paradise hotel og andre skitne realityserier. Det er blitt et undergravende problem der vi ser moralen slipes ned og seksualitet skitnes til, tilgrises og gjøres til nær sagt et egoistisk pornografisk fremstilling av et individs seksualitet. Seksualitet handler slett ikke om disse tingene, jeg går ikke inn på mitt syn på seksualitet her, men undergravingen av den seksuelle levealder og stadig tilgrising av unges seksualitet er blitt et samfunnsproblem, så når Tjomlid og likesinnede ytterligere nører oppunder pedofiliens inntog i samfunnet så kan ikke fornuftige foreldre stå og se på som dumme sauer...”
Det er fristende å se denne tilnærmingen til kristenfundamentalister og forsvaret for tradisjonelle verdier som en del av en generell høyredreining innenfor den mest konspirasjonsinteresserte delen av alternativbevegelsen.
Flere ledende norske konspirasjonsteoretikere med bakgrunn fra alternativbevegelsen – som Nyhetsspeil-redaktør Hans Gaarder – omtaler i dag seg selv som kristne, og angriper ”satanistisk” film og popmusikk med mange av de samme argumentene som kom fra amerikanske kristenmiljøer på 1980-tallet.
Mens nyåndeligheten tidligere var opptatt av balansetenkning, er det i dag en økende tendens til at man snakker dualistisk, om svart og hvitt, og åpner for at onde makter kan stå bak det som er galt i verden.
Samtidig bør man være varsom med å lese for mye inn i disse miljøenes lefling med kristenfundamentalismen. En nærliggende forklaring er at alternativbevegelsen på mange måter minner om et koldtbord der man fritt kan forsyne seg av de trossatser, kurs og terapitilbud som finnes. På samme måte kan man hente argumenter fra nær sagt hvem som helst så lenge de sier noe man har behov for. Som at Human-Etisk Forbund er en farlig organisasjon.
Det er dessverre grunn til å tro at HEF må regne med flere slike rykter i tiden som kommer. Ingen liker å bli lurt har vist at det i deler av alternativmiljøet, tross en fasade av engler og krystaller, ligger et potensial for ekstremisme. Et bedre bevis på at ILÅBL var nødvendig er det vanskelig å forestille seg.
Først publisert i Humanist 4/2013. Publisert på nett 7. januar 2014