Av Bjørn Are Davidsen
Tvilsom tidsånd
Et skråblikk på Zeitgiest, The Movie
Her er oppskriften: Man blander noen spiseskjeer ekte sitater tatt ut av sin sammenheng med atskillige knivsodder konstruerte sitater. Det hele røres ut i en gryte med misforstått historie og noen desiliter overtro på finansfyrstenes evner til å samarbeide konsekvent, systematisk og skjult i minst tre generasjoner, gjennom ulike politiske regimer og en rivende teknologiutvikling. Velkommen til Zeitgeist, The Movie.
Bøker
Det totalitære
Humanisme
Intervjuer
Islam
Livssynsfrihet
Menneskerettigheter
Politikk
Human-Etisk Forbund
Religionskritikk
Rasjonalisme
Konspiratorisk
Bare på nett
 Foto: Yaymicro. |
Selv om det ryktes at enkelte ikke har hørt om den, var Zeitgeist den mest sette film på Google Video i store deler av 2007 og har preget deler av tidsånden også da. Noe som ikke er noe mirakel når filmens tre deler kan avsløre at 1) Jesus ikke har eksistert, 2) den amerikanske regjeringen utførte hele 9/11-operasjonen og 3) en liten gruppe mennesker lenge har kontrollert verden gjennom et finansielt insiderspill. Det hele rikt illustrert med feiende musikk, fyndige kommentarer og en endeløs rekke bilder av krig og kaos, guder og prester, presidenter og finansfyrster.
Og vi vet jo hvordan de er.
Produktbeskrivelsen på Amazon viser hvor sterkt stoff dette er.1 Vi snakker om tre rystende kapitler ”… som avslører hvordan kreftene som står bak får full kontroll over oss, folket. Tre store svindler: 1. Religion, Jesu budskap i hedenske klær, for å vri det til et verktøy som halshogger massene mentalt. 2. Frykt er Vår Fuhrer sic. Filmfremstilling som knuser den falske terrorkonspirasjonen 9/11. 3. Penger. Hvordan bankfolk har fetet seg på krig og panikk for å skape og styrte imperier og markeder. Zeitgeist er tidsånden: vi, folket, er på sporet. De vet at vi vet. La dem nå bli redde”.
Etter å ha sett filmen er det ingen tvil om konklusjonen. Den gir svært gode indikasjoner på minst tre konspirasjoner. Det overrasker nok ingen at disse er tett knyttet til de tre hovedtemaene i Zeitgeist.
Temaer som slår
Disse dreier seg for det første om det som har fått tittelen ”The Greatest Story Ever Sold”. Lite overlates til fantasien når det i brosjyrer markedsføres med Leonardos nattverdsbilde med den innlagte teksten ”12 disciples = 12 constellations” - og talende pil mot ”The Sun”, Kristus. Sammenhengene fremstår klare og uimotsigelige. At dette ikke er mer kjent kan bare forklares med Kirkens makt.
Andre del følger opp med overskriften ”All The World A Stage”. Rikt illustrert med bilder fra 11. september, for å sette seerne i rette sinnstilstand. Den amerikanske regjering stod selv bak de angivelige terrorangrepene. Og vi vet jo hva disse makthaverne kan gjøre. At dette ikke er mer kjent understreker det jerngrepet som USA har om verdens media.
Og det hele avsluttes med den heller talende ”Don’t Mind The Men Behind The Curtain”, oppsummert med bilde av en rekke menn og avisartikler. Riktignok foran et teppe, eller i hvert fall et lerret. At dette ikke er mer kjent kan bare forklares med finansakrobatenes beinharde pengeutpressingsspill overfor verdens regjeringer.
Dermed inviteres vi til en reise inn i tre av de mest populære konspirasjonsteoriene på markedet for tiden. Det hjelper ikke å protestere for all verden, her er det bare å følge med på ferden.
Filmen appellerer til alle som har sans for ikke å la seg lure - og for antydningens kunst. Nåja, kanskje ikke alltid så mye antydning. For dette er nok ikke den mest subtile produksjonen på markedet. Det spares ikke på retoriske og visuelle virkemidler. Likevel får ikke alle med seg at Zeitgeist drives fremover av sterke understrømmer av fordommer og feilinformasjon, i halv- og helkvedete viser. I likhet med mye alternativkultur og konspirasjonstenkning, er den underliggende ideologien en mistankens hermeneutikk, eller på godt norsk vil-ikke-bli-lurt-ismen. Kan man ikke bevise noe, kan hva som helst være mulig. Og hvor ofte har vi ikke oppdaget - noen ganger for sent - bløff hos religiøse, amerikanske politikere og finansinstitusjoner? Dermed gjelder det å komme dem i forkjøpet. De skal ikke lure oss denne gangen.
Zeitgeist har med andre ord ingen særskilte hemninger mot et paranoid verdensbilde. Helt fra starten kobles kunstverk, krig og eksplosjoner med sitater om spiritualitet og kritikk av religiøse institusjoner, regjeringer og karteller. Man knytter dette opp mot ufologen Jordan Maxwells Inner World of the Occult, som kan fortelle at makthaverne "… have misled the people away from the true and divine presence in the universe".
Når fortellertonen er slått an og visualiseringen er klistret på netthinnen, er det klart for å rulle del 1 inn på scenen.2
”The Greatest Story Ever Sold”
Zeitgeist etterlater i del 1 ikke tvil om at den angivelig historiske Jesus egentlig er en konstruert figur. Antydninger og assosiasjoner leder til selvsagte slutninger. Skal vi dømme etter reaksjonene, synes dette budskapet å gå like mye hjem innen New Age som hos nye ateister. Man trenger ikke tro på noe ekte guddommelig nærvær for å se at kirken, i stedet for å spinne videre på reelle begivenheter, har hentet stoff fra eksisterende mytologier - i stor grad koblet til tolkninger av stjernehimmelen.
Når Zeitgeist lykkes med å selge dette, er det fordi filmen tar utgangspunkt i noe som mange finner opplagt. Del 1 innledes med å vise til at sola har vært omtalt og respektert i over ti tusen år. Hvilket ikke er uventet når vi tenker på dens størrelse, varme og plassering på himmelen. I det hele tatt har mennesker lenge innsett solas betydning for vekster og liv. Det er heller ikke kontroversielt at månens og stjernenes bevegelser har hatt en sentral posisjon i myter og religioner, for ikke å si astrologiske modeller, som dyrekretsen.
Men Zeitgeist ser enda større sammenhenger. For dette handler om mer enn soltilbedere. Det avsløres at ‘God’s Sun’ (at ordspillene fungerer kun på engelsk tar man ikke så nøye) i verdens mytologier beskrives som intet mindre enn “verdens lys, menneskenes frelser”. Og dermed er det klart hva som egentlig ligger bak også kristen tro. Vi snakker om urgamle, mytologiske strukturer som vi finner i svært mange religioner.
 Egyptisk Horus-tempel. Foto: Yaymicro. |
Fortellerstemmen kan dermed røpe at “Ser vi stort på det, er fortellingen om Horus som følger: Horus ble født 25. desember, av jomfruen Isis-Meri. Hans fødsel var ledsaget av en stjerne i øst, som på sin side ble fulgt av tre konger slik at de kunne finne og tilbe den nyfødte frelser. Da han var 12 år, var han et vidunderbarn av en lærer og i 30-årsalderen ble han døpt av en figur kjent som Anup og tok så fatt på sin tjeneste. Horus hadde 12 disipler som han reiste rundt sammen med, utførte mirakler som å helbrede de syke og gå på vannet. Horus var kjent under mange ærestitler, som Sannheten, Lyset, Guds salvede Sønn, Den Gode Hyrde, Guds Lam og mange andre. Etter å ha blitt sveket av Tyfon, ble Horus korsfestet, begravet i tre dager og deretter reist opp fra de døde.”
Det samme gjelder en rekke andre gudeskikkelser. Zeitgeist understreker dette ved å nevne Attis, som ble født av jomfruen Nana 25. desember og endte med å bli korsfestet, gravlagt og reist opp igjen etter tre dager. Mens Krishna ble født av jomfruen Devaki, og fødselen var ledsaget av en stjerne i øst. Han utførte mirakler sammen med sine disipler og stod til sist opp igjen fra de døde.
Tilsvarende ble Dionysos født av en jomfru 25. desember. Han var en omreisende lærer som utførte mirakler som å gjøre vann til vin, og ble omtalt som “Kongenes Konge”, “Guds enbårne Sønn” og “Alfa og Omega”. Og stod selvsagt opp igjen fra de døde.
Mithra hører med i samme mytologisk gjeng, født av en jomfru 25. desember, med 12 disipler og en rekke mirakler på samvittigheten før han lå tre dager i graven og stod opp. Han var forøvrig omtalt som “Sannheten”, “Lyset” og mye annet. Det hører med at for dyrkerne var søndagen helligdag.
Ikke uventet går denne type stoff og sitater sin seiersgang med innlagte æresrunder i diskusjonsfora, blogger og bøker. Siden Jesus så tydelig er en konstruert figur, er de kristne rundlurt på det grundigste.
Ser vi noe mindre stort på dette, er spørsmålet om hvem som egentlig er blitt rundlurt ikke fullt så opplagt. For de samme sitater og henvisninger har ikke vekket særlig begeistring i religionshistoriske sirkler. Selv om det sikkert kan argumenteres for at denne verdens universiteter og høyskoler er en del av konspirasjonen, og at religionshistorikere som lander på noe annet enn Zeitgeist må være kjøpt og betalt, oppdager vi en litt annen historie hvis vi gjør noe så surmaget og nerdete som å etterprøve påstandene.
Håpløst om Horus
Det er lite eller ingenting som stemmer. Ingen religionshistorikere sitter på kilder til at den egyptiske guden Horus ble født 25. desember. Tvert i mot er den mest nærliggende datoen 15. november. Og vi snakker uansett ikke om én gud, som man har holdt fast på gjennom omskiftelige tider i tusener av år. Selv om navnet er det samme, peker det mot litt ulike skikkelser som endrer seg over tid. Skal vi sammenligne noe med ”Horus”, må vi vite hvilken Horus. Mytologier er sjelden statiske eller entydige.
Men selv om det er flere å ta av, viser det seg at ingen av Horus-variantene er født av noen jomfru. Hans mor het heller ikke det lettere Maria-klingende ”Isis-Meri”. Vi snakker om en dame som var godt gift med Osiris og kun het Isis. Hans fødsel var ikke ledsaget av noen stjerne i øst. Den ble heller ikke ble fulgt av tre konger. Horus var ikke noe vidunderbarn av en lærer da han var 12 år. Han ble slett ikke døpt i 30-årsalderen av figuren Anup.
Følgelig tok han ikke da fatt på sin tjeneste.
Horus hadde kun fire disipler, kalt for ”Heru Shemsu”. Riktignok utførte han mirakler - som seg hør og bør en gud - men det er ikke omtalt at han gikk på vannet eller vekket noen opp fra de døde. I det hele tatt er legemlige oppstandelser vanskelige å få øye på i noen mytisk eller historisk setting før Jesus.
Horus var heller ikke kjent under ærestitler som Sannheten, Lyset, Guds salvede Sønn, Den Gode Hyrde, Guds Lam og mange andre. Eller omtalt som El-Azarus eller El-Osiris (navn man forøvrig - ufin som man er - griper seg i å mistenke er konstruert av nyere konspirasjonskretser for å matche Lazarus). Horus’ reelle titler (hvis vi nå skal henge oss opp i realiteter) er uttrykk som “Store Gud”, “Maktenes Herre”, “Himmelens Mester” og “Sin Fars Hevner”. Han ble forøvrig aldri omtalt som en fisker, selv om det må vedgås at han ett sted omtales som en fisk. Og det er ingen spor etter at han ble sveket av Tyfon, korsfestet, begravet i tre dager og deretter reist opp fra de døde.
Og tilsvarende gjelder for alle de andre gudene som Zeitgeist trekker fram. Mythbusters ville ikke nølt med konklusjonen om de hadde tatt saken.
Mens Zeitgeist skal ha det til at Jesus er konstruert på grunnlag av en urgammel mytologi, har kildene filmen er basert på selv formet og strukturert mytologien med Jesus som mal. Man dikter opp en ”Ur-Jesus” av et mangfoldig, vekslende og selvmotsigende materiale. Det er ikke mye som tyder på at de som dyrket noen av disse mytiske figurene selv ville beskrevet dem på den måten. Selv om man skulle støte på enkelte trekk som man med litt godvilje kan si at ligner.
Religionshistorikere må også slite atskillig for i det hele tatt å finne noen guder som er født på en så opplagt symbolsk dato som 25. desember. Det eneste kjente unntak er den romerske Sol Invictus, men da har vi å gjøre med en guddom som ikke ble feiret før et par hundre år etter Jesus, nærmere bestemt under keiser Elagabalus (203-222).
Ser vi mer spesifikt på Jesus, er det forøvrig usikkert hvor direkte hans fødselsfest er inspirert av Sol Invictus, siden vi har spor etter datoen 25. desember også i eldre kristne tradisjoner enn fra 200-tallet. Uansett finner vi ingen spesifikk fødselsdato i Det nye testamentet. Koblingen mellom jul og Jesus er gammel, selv om den antagelig ikke skjedde i det første århundret. Skulle forskere likevel oppdage at 25. desember er bursdagen for en gud eller to, er det altså uansett ikke lett å argumentere for at Jesus ble født denne dagen.
Ikke forskning - og ikke moderne
Dermed bør det ikke forundre noen at påstandene i Zeitgeist slett ikke bygger på forskning. Og at den er heller ikke moderne. Av 197 kildehenvisninger som skal gi faglig støtte, er de aller fleste over hundre år gamle. Og selv ikke da lener man seg til forskere. I stedet for normal kildekritikk av skrifter fra de første par århundrer etter Kristus, svelger man ukritisk skrifter fra 1800-tallet.
Nærmere bestemt private teorier fra kunstnersjeler som: Gerald Massey (1828-1907), dikter og selvlært ”egyptolog”, Edward Carpenter (1844-1929), dikter og politisk aktivist, Thomas Doane (1852-1885), ingeniør, Albert Churchward (1852-1925), kirurg og frimurerforfatter, William Tyler Olcott (1873-1936), advokat og amatørastronom, Donald Mackenzie (1873-1936), journalist, Manly Palmer Hall (1901-1990), astrolog, frimurer og mystiker og Acharya S (D.M. Murdock), ”astroteolog” og New Age-forfatter.
Det er nok ikke alle disse jeg ville anbefale å kjøpe bruktbil av.
Zeitgeist følger en oppskrift som i grove trekk er den samme som i en rekke av bestselgerne som hevder at Jesus var en rent mytologisk figur.3 Det gjelder for det første å antyde en sammenheng med en eller flere opplagt mytologiske skikkelser. Mens antydningen sitter i bakhodet spinner man videre mens man hele veien behendig unnlater noe så mundant som å sitere originalkilder. I stedet kaster man sin elsk på stort sett esoteriske eksentrikere fra 1800-tallet, når man ikke selv vrir på mytene eller dikter opp nye. Det hele marineres i en passende saus, som for eksempel panbabylonsk astralmyteteori og røres sammen med selvlagede fag som ”astroteologi” og ”arkeoastronomi”. Deretter siler man ut innvendinger og det hele serveres på Google video.
Vi snakker om den ikke helt hellige treenigheten Lenestolsforskning, Fantasier & Fabrikasjoner.
Og har man først laget en slik rett er det ingen ting i veien for å selge den ”non profit” på DVD - for fem pund pluss to i porto.
Dermed er konklusjonen enkel: Ja, Zeitgeist viser klare spor av en konspirasjon. Første del er innsmuglet i det øvrige materialet for å få religionshistorikere, for ikke å si kristne, til å la være å vurdere resten av Zeitgeist.
Som dermed må by på uvanlig farlige avsløringer.
Våger vi oss likevel over på del 2, ser vi at allerede overskriften er talende.
”All The World A Stage”
Vi støter med andre ord på diktning fra første filmsnutt. Shakespeare-sitatet er ikke valgt tilfeldig. Det er velkjent og setter en ærverdig tone. Og skal man først spille på de helt store dramaer, er få scener større enn 11. september. Selv om man for å få seerne i fyr og flamme må lyve med desimaler og myter. For siden verden er en eneste stor scene, kan ikke de angivelige terroristaksjonene være noe unntak.
Zeitgeist følger i fotsporene til dokumentaren Loose Change fra 2005 (og senere versjoner). Hele 9/11-affæren ble enten direkte orkestrert (ofte betegnet som MIHOP - ”Made It Happen on Purpose”) eller akseptert (LIHOP - ”Let it Happen on Purpose”) av elementer i den amerikanske regjeringen og Bush-familien.
Enten man nå bare visste at noe kom til å skje og unnlot å gripe inn, eller styrte det hele direkte, var målet å skape et massehysteri for å få aksept for Krigen Mot Terror. Den egentlige hensikten var selvsagt å tjene penger. Mens vi andre måtte betale med våre rettigheter og vår frihet.
Filmen presenterer kun et utvalg av angivelige indisier til støtte for konspirasjonsteoriene om 9/11. Men selv om det finnes langt mer har den likevel fått aksept, siden de færreste regelmessig pløyer spaltemeterne i Popular Mechanics, Skepsis.no eller forskning.no.4 Dermed kan man fort bli lokket ut på glattisen av besnærende påstander og antydninger, vakkert dandert uten motargumenter.
Ånden i Zeitgeist er med andre ord vekkelsespreken og valgtale. Altså velprøvde og ofte ganske vellykkede teknikker.
For dette handler mye om stil. Skal man overbevise, gjelder det å holde en spørrende tone. Siden man ikke ønsker å bli lurt av autoritetene, er man åpen for halvsannheter og hele løgner i Zeitgeist. Dermed glir den klassiske historien om at regjeringen kjente til angrepene på forhånd lett gjennom seernes forsvarsverk. Vi får ufrivillig morsomme påstander som at det amerikanske forsvaret lot flyene nå målene med vilje, at bygningene gjennomgikk en kontrollert nedrivning og at seks av flykaprerne fortsatt er i live. Og at Hani Haniour, som myndighetene mente førte flyet som angivelig skal ha truffet Pentagon, ikke var en god nok flyver til å treffe bygget. Det hele bekreftes ved at ingen store, troverdige flydeler ble funnet ved to av stedene.
Sies det.
Dermed sitter mange igjen sikre på at Bush-administrasjonen skjulte sannheten og at media sviktet sin oppgave. Man unnlot å stille viktige spørsmål ved den offisielle versjonen, og gjør det fortsatt ikke. I stedet er man blitt løpegutter for elitens renkespillere.
 George Bush. Mannen bak 11. september. Men bak ham stod uhyggeligere krefter. Det er helt sant, altså. Foto: Yaymicro. |
Myter og mistenkeliggjøring
Der del 1 av filmen hentet mye fra sene og kreative spekulasjoner, lener man seg i del 2 til så tidlige og umiddelbare kilder som mulig. Svært mye av 9/11-mytene er basert på ufullstendige rapporter og senere tilbakeviste medieoppslag. Erfaringen viser da også at man kan få mye ut av å saumfare de første sjokkerte og forvirrede meldingene. Spontane utbrudd fra personer uten oversikt og spesielt presis ordbruk, lar seg lett skru sammen til den retoriske maskinen man ønsker. Spesielt når man tar utsagnene ut av sammenhengen.
Resultat er at alle som ser Zeitgeist ler lurt i skjegget av den offisielle fortellingen. Det fremstår som latterlig at nitten kaprere under ledelse av Osama Bin Laden - filminnslagene legger ikke skjul på at dette er en primitiv huleboer - skal ha overtatt fire store passasjerfly bevæpnet kun med boksåpnere, for så å styre unna hele det amerikanske luftforsvaret og treffe blink på 75 % av målene.
Man ler ikke mindre av at tårnene 1 og 2 - noen timer senere også tårn 7 - ved World Trade Center kollapset på grunn av strukturell svikt fra brannene. Brannene var langt fra varme nok til å smelte stål.
Saken blir ikke bedre for myndighetene av at flyet som traff Pentagon tydeligvis fordampet, akkurat som Flight 77 som kræsjet i Shanksville. Ingen rester kan knyttes til noen av de angivelige flyene. I stedet må det ha handlet om henholdsvis en målstyrt rakett og en eksplosjon arrangert på bakkenivå etter at man hadde gravd ut en passende grop. At det er snakk om en stor konspirasjon understrekes ikke minst ved at kommisjonen som etterforsket saken ikke oppdaget noen av de opplagte tegnene på det store spillet i kulissene.
Dermed så de heller ikke det faktum at World Trade Center opprinnelig var designet for å tåle å bli rammet av en Boeing 707. At den ikke maktet en så lik flytype som en 767, viser at dette må handle om langt mer enn treff av et fly. De tre bygningene kan bare ha blitt felt av strategisk plasserte eksplosiver.
Det er ingen grunn til å underslå at dette kan virke overbevisende. Mønsteret forsterkes av avsky for USA i alminnelighet - og Bush-regjeringen i særdeleshet. Mange lar seg overbevise av konspirasjonsteoriene i seg selv, enten bare fordi man liker å være kontrær og vanskelig, eller av andre, dypere psykologiske og sosiale årsaker.5 Mistenker jeg på alvor en konspirasjon, vil innvendinger og detaljerte tilbakevisninger kunne oppfattes som en del av konspirasjonen. En paranoid virkelighetsforståelse kan forfølge meg livet ut.
Motforestillinger og mangler
Heldigvis har mange fått hjelp av å ta noen steg til siden. Begynner vi først å se etter motforestillinger, oppdager vi at Zeitgeist er - for å si det uten å gå rundt grøten - nonsens.
Nå betyr ikke det at alle vil innse dette, uansett hvor mye plass vi måtte bruke på hovedpoenger og detaljer. Sitter man først fast i en konspirasjonsteori, er det vanskelig å slippe ut av nettet. Har man sett mønsteret, forklaringen på hva som egentlig foregår bak kulissene, er mønsteret at man holder fast på dette.
Det betyr ikke at vi bør la være å si noe kort. For eksempel om den utbredte påstanden at sammenrasningen ”ser ut som kontrollert nedrivning”. Nei, den gjør ikke det.
Vi snakker om en oppgave som selv ikke de som er i rivningsbransjen vet hvordan man skal løse. En nedrivning av et bygg på over 100 etasjer er aldri forsøkt, og et stort og vanskelig prosjekt å beregne. Ikke bare er sjansen for å mislykkes svært stor, sannsynligheten for ikke å bli oppdaget mens man plasserte mange og store eksplosiver over atskillige uker er mikroskopisk. Skulle man likevel fått det til som for langt lavere bygninger, ville tårnene kollapset mer elegant og kontrollert. Kollapsene i New York ser tvert i mot ut som om noen anstrenger seg for at det ikke skal ligne. Hvilket enkelte sikkert også vil finne mistenkelig.
Det er heller ikke vanskelig å finne forklaringer på hvorfor tårnene ikke tålte treff av denne type fly. Nå repeterer nok ikke alle fysikkpensumet fra videregående hver fredagskveld. Men før man svelger påstander om hva tårnene skulle overleve, bør man ha skamvett til å vurdere energien som er involvert.
Blant mangt Zeitgeist utelater er hvordan dette opprinnelig ble beregnet. Situasjonene er kort sagt ikke sammenlignbare. Man så ikke for seg at noen siktet seg inn og trykket gassen i bånn, eller hva man gjør i fly. Scenariet var en 707 som feilberegnet i lavere fart under innflyvning for å lande. I tillegg hører det med at 767 er tyngre enn en 707, spesielt når den er fullastet med bensin. Alt i alt gir dette 8 til 12 ganger så mye bevegelsesenergi.6 Dette er dramatiske forskjeller. Skadene blir enda større når vi tar med at flyene bevisst ble dreiet på skrå slik at flere etasjer kunne rammes. Man hadde heller ikke tatt høyde for effekten av en eksplosjon - og at mange tonn brennende bensin ville strømme ned sjakter og rør.
Temperaturer og tyngdekraft
Selv om temperaturen fra brannen ikke var sterk nok til å få stålbjelkene til å smelte, ble bæreevnen såpass redusert at konstruksjonen ikke kunne holde seg oppe. Når tårnene først begynte å rase, skapte det også bevegelsesenergi, slik at underliggende etasjer klappet stadig lettere sammen.
Zeitgeist gjør også et nummer av at man ”hørte eksplosjoner!”. Og det gjorde man - garantert. Vi kan ikke vente annet når bygg på drøyt 400 meter og over 100 etasjer raser sammen og trykker luften nedover og ut. Effekten er omtrent som når man slår hardt sammen en papirpose. Det hadde forundret mer om det ikke kom noen eksplosjoner.
En av de mer avgjørende påstander som det ropes om i filmen for å bevise en kontrollert nedrivning, er at bygningene raste i ”fritt fall!”. Hvilket altså er fri fantasi. Bruker vi Newtons teorier også her, ser vi at 400 meter i fritt fall vil ta rundt ni sekunder. Det tok over femten sekunder før bygget hadde kollapset helt, selv om man kan bli litt lurt av støvskyen. Videoopptak viser da også at rester som faller på utsiden går atskillig fortere enn selve tårnet.7
Men opplever man at konspirasjonen drukner i fakta, gjelder det å lete etter stadig nye halmstrå. Som bilder av ruinene der det klart fremgår at store bjelker ikke er smeltet, men faktisk utsatt for eksplosiver slik at de ser ut som om de nærmest er saget over.
Hvilket de nok er - under opprydningsarbeidet.
Bilder viser også smeltet metall - uten at flybensin eller branner i bygget ble varme nok til å oppnå riktig temperatur for dette. For noen er dette nye bevis på eksplosiver og kontrollert nedrivning. Den offisielle forklaringen på at bjelkene ikke smeltet, kan ikke stemme når vi har bildebevis på det motsatte.
Men igjen har vi å gjøre med film og fotografier fra lenge etter kollapsen. Når branner har fått pågå i en stor, sammenrast bygning i mange timer i alle varianter av plast, stoffer, isolasjonsmateriale og annet i ruinene, kreves ingen spesielle brudd med fysikkens lover for at det skal utvikles nok varme til å smelte metall.
Flyene som gikk opp i damp
Hva så med flyet som angivelig skal ha truffet Pentagon? Viser ikke selve treffpunktet at det var for smalt? En Boeing 757 er da vitterlig mange meter bredere enn ødeleggelsene i veggen.
Hvilket er riktig. Men man unnlater behendig å nevne at flyet traff en rekke kraftige metallstolper rett før bygget. Vingespissene var med andre ord borte før man traff Pentagon.
Og selv om filmen hevder det motsatte, viser bildene fra ulykkesstedet vrakrester som matcher riktig type fly.8 Som altså ikke fordampet. Det betyr ikke at det blir så altfor mye igjen av et fly som treffer noe stort og massivt i høy fart. Bildene vi gjerne ser av styrtede fly, er av ulykker i lavere fart under landing eller take off. Mye av flyet er da synlig, også etter langvarige branner. Er flyet nærmere toppfart sørger både treffet og bensineksplosjoner for at det ikke blir mye identifiserbart igjen, selv om det kan være nok til å se hva som skjedde.
Det er også forklaringen på Flight 77, som gikk i bakken etter et basketak med terroristene. Kombinasjonen av høy bevegelsesenergi og mye bensin er også her som ventet. Restene ble dessuten spredt over store områder - og følger, tross påstander om det motsatte, dels bevegelsesretningen og dels vindretningen. En uønsket demonstrasjon av kreftene ser vi av flyulykken i Iran i juli 2009.9 TV-bildene viser et stort krater der flyet traff og med smådeler spredt over et svært stort område.
Det hele er så dårlig underbygd at selv Zeitgeist-regissøren Peter Joseph nå tar avstand fra en konspirasjon knyttet til 9/11. Dette er nå et synspunkt han har ”beveget seg vekk fra” . 10
Andre er dessverre mer fastlåste, inkludert røster i den offentlige norske debatten. Dermed har vi fått den såkalte ”911-Pressekonferansegruppen”, med kjente størrelser som Kari Storhaug, Per-Aslak Ertresvåg, Berit Ås og Trude Malthe Thomassen som initiativtagere.
Gruppen er ikke i tvil om norske massemediers manglende vilje til å presentere og diskutere ”et vell av udiskutable fakta” som indikerer eller beviser at terrordramaet må ha vært planlagt, regissert og gjennomført av et nettverk av personer innen toppsjiktet av det amerikanske establishment: regjeringen, statsapparatet og etterretning. Og det er ikke småtterier vi snakker om:
”Vi er ikke i tvil om at tilegnelsen av en riktig forståelse av 911-dramaet, hva som skjedde og hvem som sto bak, er den desidert viktigste utfordringen for verdenssamfunnet i dag, og vil være nøkkelen til å kunne endre menneskehetens kurs fra en negativ til en positiv fremtid.”11
Forhåpentligvis snakker vi enda mindre om mainstream når vi ser på muslimske støttespillere i Norge, som i bloggen ”hijab-brigaden”12 og imamen Sakander Zulqarnain Madni.
Enten nå Zeitgeist har noe av skylden for dette eller ei, er konklusjonen likevel klar. Filmen beviser minst én konspirasjon. Denne andre delen av Zeitgeist-filmen er smuglet inn for å få sivilingeniører, spesielt innen bygg, til å la være å vurdere resten av Zeitgeist.
”Don’t Mind The Men Behind The Curtain”
Del 3 av Zeitgeist er ikke mindre spekulativ. Den minner på mange måter om et jordras, eller kanskje mer presist en snøstorm. Igjen vil man mer enn overbevise, man vil overvelde. Vi utsettes for en orkan av allusjoner og assosiasjoner, delsannheter og halvsannheter, koblinger og påstander. Er man nedsnødd av ”fakta” er det ikke lett å måke seg fram til døren.
Her tas konspirasjonsmanien helt ut. Det er ingen grenser. Vi virvles inn i en verden der internasjonale finansfyrster tvang USA inn i både første og andre verdenskrig ved arrangerte angrep på henholdsvis passasjerskipet Lusitania i 1915 og Pearl Harbor i 1941. Det samme gjentok seg i Tonkin-gulfen før den amerikanske opptrappingen av Vietnam-krigen.
 Foto: Yaymicro. |
Resultatet er at USA ble tvunget til å holde konflikten i gang, og må låne stadig mer penger av den store stygge skurken - Federal Reserve Bank. Den amerikanske sentralbanken får skylden for å ha iverksatt og dirigert depresjonen for å stjele fra folk flest. Spillet fortsatte med drapet på kongressmannen Louis McFadden i 1936, siden han var på sporet av konspirasjonen. Takket være dette store og omfattende renkespillet over mange tiår, har man fått til en hemmelig avtale som skal sikre Den nordamerikanske union (NAU).
Zeitgeist kan likevel røpe at ”… i 2005 ble det gjort en overenskomst mellom Kanada, Mexico og USA. Denne overenskomsten, som aldri er kommet offentligheten for øre, og ikke er regulert av kongressen, forener USA, Kanada og Mexico til én enhet, uten grenser. Den er kalt Den Nord-Amerikanske Union og du kan komme til å spørre deg selv hvorfor du aldri har hørt om dette”.
Konspiratørene har allerede avtalt at myntenheten vil hete ”amero”. Det hele er bare første steg til en Verdensregjering som skal forene NAU, EU, AU og en (hypotetisk) asiatisk union. Og dermed er vi over i en ny verdensordning med alle klassiske kjennetegn fra nyere endetidsvyer og konspirasjonsteorier. Som at alle vil få implantert en chip og bli løpende overvåket av myndighetene.
Det er ingen spesiell grunn til å gjennomgå dette i detaljer. Har de to første delene tatt stor plass, ville en behandling av en så grandios konspirasjonsteori krevd desto mer.13 Det ville også krevd en innføring i hvordan økonomiske systemer fungerer og hva som er poenget med sentralbanker, noe Zeitgeist ikke har fått med seg. Det holder å si at alle angivelige sitater, sammenhenger og sammentreff ikke akkurat er mer etterrettelige enn i de to første delene.
Plausibilitet og politikk
Nå bremser ikke det alle fra å synes dette er riktig så plausibelt:
”Selv er jeg humanetiker og ikke kristen, så del 1 er mer underholdning enn noe annet for meg. Jeg gidder ikke en gang å engasjere meg der. Del to med konspirasjonsteorier er en god gammel amerikansk tradisjon. Jeg er ikke sikker på noe av det som presenteres i denne delen, annet enn at jeg synes de peker på en masse tilfeldigheter som sammen tegner et skummelt bilde.
Del 3 derimot er jeg litt mer "med" på. Forutsatt at opplysningene er korrekte (nei jeg har ikke giddet å lese gjennom kildene annet enn litt surfing på nettet og wikipedia...) så virker dette som en veldig plausibel forklaring på mye. Ron Paul og en god del andre på nettet har i lang tid advart oss mot sentralbanksystemet. Utvanning av pengeverdien og vedvarende oppbygging av gjelden for hvert land er virkelig nok til å ta nattesøvnen min.”14
Vi ser altså at noen oppfatter Del 3 som mest plausibel. I hvert fall så lenge man ikke gidder å lese gjennom kildene.
Det forundrer nok mindre å finne denne type tanker på hjemmesiden til Norgespartiet.15 Det som kaller seg for ”Det troverdige alternativet” spør ”Er Finansdepartementet, Regjeringen og Stortinget en «underavdeling» av det amerikanske «The Federal Reserve»?”. Og man har lagt ut bevis:
”Vi ber dere innstendig om å ta del i de videodokumentarene vi her har lagt ut, og som belyser hva vi er vitne til i dag, nemlig et økonomisk «krakk» som ligger an til å bli verre enn «krakket» i 1929.”
Det slås også illevarslende fast at ”Norges Bank inngår kreditt-avtale med Federal Reserve”:
”Denne avtalen gir Norges Bank ytterligere fleksibilitet til å møte uro i finansmarkedene, sier sentralbanksjef Svein Gjedrem etter å ha inngått en kredittavtale med Federal Reserve sammen med flere andre sentralbanker.”
Før siden deres ble forstyrret av en hacker, sto også at ”De videodokumentarer som vi her, og på hjemmesiden vår, har lagt ut er skremmende og viser at det amerikanske folk har mistet sin frihet”.16
Oppskriften er velkjent også her. Man blander noen spiseskjeer ekte sitater tatt ut av sin sammenheng med atskillige knivsodder konstruerte sitater, enten vi snakker om Bush, Hitler eller Roosevelt. Det hele røres ut i en gryte med misforstått historie og noen desiliter overtro på finansfyrstenes evner til å samarbeide konsekvent, systematisk og skjult i minst tre generasjoner, gjennom ulike politiske regimer og en rivende teknologiutvikling.
Dermed ender det hele med at mens første del av filmen motbeviser at det finnes en god Gud, beviser siste del at det finnes en ond Gud. Historien styres ubønnhørlig mot den nye verdensorden av en vanhellig allianse mellom finans, regjeringer og byråkrati.
Konklusjonen er heller ikke her til å unngå: Zeitgeist beviser en tredje konspirasjon. Del 3 er innsmuglet for å få sosialøkonomer og historikere til å la være å vurdere resten av Zeitgeist.
Når alt dette er sagt spiller det strengt tatt ingen rolle hvor mange feil og flauser vi kan peke på ved Zeitgeist. Det hjelper ikke å ramse opp faktafeil, bommerter og brudd på logiske og fysiske lover når mistankens ånd svever så tungt over vannene. Spesielt ikke når de som mistenkes er Kirken, USA og Finansfyrstene.
For vi vet hvordan de er. Selv uten å se bilder.
Noter
1 http://www.amazon.com/Zeitgeist-Movie-Peter-Joseph/dp/0930852591
2 En bredere og mer detaljert gjennomgang finnes på Skepsis: ”Tidens spøkelser - Zeitgeist og tidsånd” av Bjørn Are Davidsen, 14.03.2008 - http://skepsis.no/?p=594.
3 Som i ”Jesusmysteriene”, ref. ”Konspirasjonsmysteriet - myten om Jesus-myten” av Bjørn Are Davidsen, Damaris 12.03.2007, http://damaris.no/cw/articleDetail.aspx?artid=169.
4 Den enkleste og mest tilgjengelige analysen av denne konspirasjonsteorien er Poular Mechanics ”Debunking 9/11 myths. Why Conspiracy Theories Can’t Stand Up To The Facts” redigert av David Dunbar og Brad Reagen, Hearst books 2006. Se ellers en rekke artikler på Forskning.no og Skepsis.no, som ”Ekstreme synspunkter, ja”, Erik Tunstad 22.09.2006, på http://www.forskning.no/artikler/2006/september/1158693050.61, og ”Bedrag eller selvbedrag - en tilbakevisning av 911-konspirasjonsteorier”, Jan Hangland, http://skepsis.no/?p=543.
5 Se for eksempel ”Konspirasjonsteorier som virkelighetsforståelse”, Asbjørn Dyrendal, Skepsis 11.09.2005 http://skepsis.no/?p=492.
6 Newtons formel for bevegelsesenergi (½ mv2)gir 0,5 Mrd Newton (163 000 tonn med en fart på 81 m/s) mot mellom 4 og 6 Mrd Newton (to 179 000 tonns fly i h.h.v. 210 og 264 m/s)
7 Se for eksempel analysene på http://www.debunking911.com/freefall.htm og http://www.911myths.com/html/freefall.html.
8 Se for eksempel http://www.911myths.com/html/757_wreckage.html.
9 http://www.nettavisen.no/nyheter/article2668314.ece
10 Han uttalte i New York Times March 17, 2009, etter å ha påpekt at Zeitgeist "… may be most famous for alleging that the attacks of Sept. 11 were an 'inside job' perpetrated by a power-hungry government on its witless population," at dette er et synspunkt som han nylig har "moved away from". NYT 16. mars 2009 - http://www.nytimes.com/2009/03/17/nyregion/17zeitgeist.html?_r=1.
11 http://www.911pk-gruppen.no/
12 På http://hijab-brigaden.net/2009/04/14/84-av-usa-stoler-ikke-pa-myndighetens-911-versjon/ fortelles at ”En del bloggere har reagert på mine kommentarer om 911 som en «inside job». Den tvilsom sic humanist og Vampus er to eksempler på de som reagerer på mine innspill om 11.september 2001. Disse har dedigert en hel artikkel til deres tolkninger av mine korte kommentarer. Nå må jeg si at jeg smigret.
Det er synd at Vampus og DTH ikke har fulgt debatten om 911-teoriene i USA de siste 8 årene. Hvor har de vært mon tro? Hodene gravd inn i tabloid avisene, Fox News og Sky? Hvis de brukte litt mer tid til grave frem flere uavhengige artikler fra eksperter som har studert nøye 911 kommisjons vurdering, vil de ha fort oppdaget at mine påstand stemmer overens med meningene til millionervis av mennesker og vitenskapelig eksperter i USA.”
13 Man kan dermed gjøre dårligere valg enn å lese Øystein Sørensens ”Den store sammensvergelsen” (Aschehoug 2007). Eller en konkret imøtegåelse som på http://www.conspiracyscience.com/articles/zeitgeist/part-three/.
14 http://forum.dlf.info/viewtopic.php?f=4&t=2898&p=23462 , fra diskusjonsforumet 12.11.2008 rettskrivningen forsiktig rettet.
15 http://www.norgespartiet.no/index.php?start=27
16 Sitert fra en Printscreen-kopi tatt i mai 2009.
_____
Denne artikkelen stod på trykk i Humanist nr 3/2009. Publisert på nett 17. september 2010.
_____
Enig? Uenig? Bare generelt sur? Diskuter gjerne denne saken hos Den Tvilsomme Humanist.
.
